Norsk forskning på ridehest

Siri Furre leverte i vår sin masteroppgave på norsk varmblods ridehest etter halvannet års jobbing. Da smakte det ekstra godt at resultatet ble toppkarakter.

Oppgaven med tittelen «Kvalitetsbedømmelsen på norsk varmblods ridehest 1981-2006»  har tatt for seg den norske populasjonen av ridehester.

Den største jobben var å faktisk samle inn dataene som skulle analyseres. Furre legger ikke skjul på at hun ikke var sikker på om hun kom til å ha godt nok tallmateriale og at hun derfor begynte datainnsamlingen ekstra tidlig.

Det første møtet fant sted på Norsk Hestesenter på Starum i februar 2008. Målet var å kartlegge hvor mye informasjon som var tilgjengelig og hva som måtte letes opp. Hun fant aldri resultatene fra 1993 eller de enkelte delpoengene fra 1992. Det var dessuten en omfattende jobb å kartlegge avstamningen på alle dyrene.

– Jeg har sittet og søkt på avstamning i et helt år. Jeg har lett opp tre ledd bakover for hvert eneste dyr og har så laget en avstamningsfil, hvor alle dyra står med sine foreldre, forteller Furre som så opprettet en referansepopulasjon hun jobbet videre med.

Den norske populasjonen
Det har ikke tidligere eksistert noen oversikt over hvor den norske populasjonen av varmblods ridehest kommer fra og dette er noe av det Furre nå har fått kartlagt.

Hun har brukt en referansepopulasjon bestående av 192 hester født mellom 2000-2006. Grunnen til at hun valgte disse er at de antas å best representere den delen av populasjonen som er tettest opptil dagens populasjon. Fordi en ikke har et bilde på hele populasjonen er dette vanlig fremgangsmåte og Furre mener det i dette tilfellet gir et godt bilde.

Hennes funn viser at hovedbidragene i hennes referansepopulasjon kommer fra Tyskland, Danmark, Sverige og til en viss grad Holland. Tyskland står for det største bidraget og hester fra de tyske avlsforbundene utgjør nesten 35 prosent.

– Det er jo ikke så rart da Tyskland er et stort eksportland, sier Furre.

Norge bidrar med 3,5 prosent av det genetiske bidraget, mens stamboken til Norsk Varmblod bidrar med 4.5 prosent. Forskjellen kommer av at hester født i andre land også er registrert i stamboken til NV. Dette gjelder også for de andre landene da hester kan være født i ett land, men registrert i et annet lands avlsforbund.

Elitehingsten Laurin døde tidligere i år 24 år gammel. (Foto: Privat)Laurin, Ladykiller og Don Schufro
Furre har også sett på hvilke hingster som har vært mest betydningsfulle i den norske populasjonen. På toppen av denne listen finner vi den nå avdøde elitehingsten Laurin, en holsteinerhingst etter Ladalco/Moltke I. Han har stått for det største marginale bidraget med en andel på 2,7 prosent i den norske populasjonen. Ladykiller xx, Blue Hors Don Schufro og Cor de la Bryère har alle også bidratt med over 2 prosent.

Nedover på listen finner vi så Donnerhall, Zalmiak Firfod, Löjtnantshjärta, Paridor, Omas Lemond, Animo og Arkedin.

Syv av disse er stambokført i Norsk Varmblod, men det er bare Arkedin som er født og registrert i Norge.

Funn fra kvalitetsbedømmelsen
Etter at den omfattende jobben med å samle inn data var overstått begynte Furre å analysere disse for å se om hun kunne finne faktorer som kunne forklare hestenes poeng.

For det første fant hun at det var forskjell på startår, men Furre understreker at dette ikke var uventet da det dreier seg om en periode på 25 år.  Bortsett fra det var det ikke så lett å si noe om utviklingen.

– Det er vanskelig å si noe om en spesifikk utvikling, men vi ser jo at poengene for eksteriør har gått oppover, sier Furre.

Hun forklarer også at det er mange effekter det er vanskelig å korrigere for. Dette gjelder alt fra forskjellige dommere gjennom årets løp til været den aktuelle dagen.

– Det er mange effekter det er vanskelig å korrigere for, en er effekten av dommerne. For det første har det vært mange forskjellig dommere over disse årene og også flere dommere samtidig. Det er vanskelig å løse ut denne dommereffekten og det er grunn til å tro at den kan spille inn spesielt i noen tilfeller, uansett hvor gode skjemaene som brukes er. Det vil være en viss subjektitivet selv om dommerne er erfarne og flinke, sier Furre.

Men Furre utelukker ikke at det kan være mulig å finne en metode for å løse ut noen av disse effektene i ettertid, nå ligger jo tross alt alle dataene der registrert.

– I Tyskland har de gjort analyser hvor de har korrigert for effekten av rytteren ved å dele inn i to kategorier etter hvorvidt rytteren for dagen kunne regnes som en eliterytter eller ikke, forteller Furre.

– Det er viktig med renest mulig resultat for å kunne si noe om hva som har innvirkning.

Startrekkefølgen viktig
Furre fant at for kvalitetsbedømmelsen hadde faktisk startrekkefølgen til hestene en innvirkning på det endelige resultatet.

– Starrekkefølgen hadde kjempestor innflytelse på resultatet. Jeg delte hestene opp i fire startgrupper og fant at hestene som startet i den tredje gruppen fikk bedre gangartspoeng enn hestene i den første gruppen.

Furre tror det kan forklares med at både testrytteren og dommerne er mer opplagt etter en pause og også har fordøyet inntrykket litt etter å ha sett første halvdel.

– Så det lønner seg faktisk å starte sent, smiler hun.

Hun fant også forskjell på hingster, vallaker og hopper. Hingstene har prestert bedre enn hoppene og vallakene på gangartstesten, eksteriør, teknikkdelen av sprangen og temperament under sprangdelen. Dataene viser at hingstene generelt har fått bedre karakterer på prestasjonsdelen.

– Det som må kommenteres er at vallaker er hingster som ikke er gode nok, forklarer Furre. Hun forklarer at i andre undersøkelser har det vært delt inn i hopper og hingster/vallaker nettopp for å korrigere for dette.

– Jeg ser i ettertid at jeg burde sett på hannkjønn/hunnkjønn da hankjønnet allerede er selektert.

Fødeland av betydning
Når det gjelder fødeland er det ikke så store forskjeller.

– I det store og hele presterte tyske og nederlanske hester best, fulgt av svenske og danske, forteller Furre.

Men de norske hestene er ikke langt bak og Furre understreker at det kan være flere grunner til at de ikke kommer like godt ut.

– Hele perioden er sett under ett, det vil si 25 år. Så tidlig var en del dølahopper og øst europeiske importer som virket i den norske avlen som nok har virket inn på resultatatet. Jeg kan se at det kunne vært interessant å dele det i to perioder. Jeg antar at de norske hestene vil komme bedre ut i en senere perioden, sier hun.

Dessuten er det også her grunn til å tro at seleksjon har hatt noe å gjøre for resultatet.

– De importerte hestene er jo også selektert fra et større utvalg. Du drar som regel til utlandet for å kjøpe en fin hest, forklarer Furre.  Disse hestene er da valgt ut fra prestasjonsmessige egenskaper, som for eksempel gangarter.

Fant arvegrader
Noe Furre ikke hadde regnet med da hun startet oppgaven var at hun skulle finne arvegrader.

– Det er stort at vi har funnet arvegrader på egenskaper, det har aldri vært gjort før på ridehestpopulasjonen i Norge. Til tross for at datasettet er lite og vi var redd for variasjon i hvordan det var blitt bedømt og at manglende avstammingsinformasjon kunne være problematisk så fant vi arvegrader på veterinær (temperament), det totale eksteriørpoenget (middels), skritt, trav, galopp,  og samlepoenget for gangarter.

Hun understreker i oppgaven at disse er basert på et lite datasett, men at det lover godt for fremtidig forskning på tilsvarende materiale i den norske populasjonen.

– De arvegradene vi har funnet er veldig like funn fra andre studier. Det er ganske morsomt at vi har funnet det, smiler hun.

Mer tilgjengelig informasjon
Selv om Furre nå er ferdig med oppgaven forteller hun entusiastisk at det er flere måter tallene kan brukes i videre forskning. Hun er også veldig opptatt av at mer informasjon må gjøres tilgjengelig.

– Det er ikke tvil om at vi trenger å samle inn mer informasjon som så må gjøres tilgjengelig, slik som de har gjort det med World Fengur for islandshestene. I den databasen kan du gå inn og finne resultater og avstamningsinformasjon på flere hundretusen hester.

– Jeg tror også at det vil føre til en entusiasme blant folk, uansett om man har et dyr eller mange. Det at du kan finne informasjon om dine egne dyr er viktig. Mens for de som driver større er det viktig å kunne vise at vi har dyr som avler bra, avslutter Furre.

2 Comments on Norsk forskning på ridehest

  1. Er denne oppgaven publisert? Isåfall hvor? Jeg er veldig interessert i å lese den 🙂 Supert at man begynner å forske på norsk hesteavl.

  2. Hei Jessica (og andre).

    Oppgaven er forsåvidt ikke publisert i den forstand, men en kopi kan lånes fra UMB’s bibliotek (http://www.umb.no/biblioteket). Ellers så har jeg en pdf-versjon av oppgaven som jeg kan distribuere på e-post hvis det er ønske om det.
    E-post adressen min finnes ved å gå in på http://www.umb.no og søke på navnet mitt i søkefeltet, send meg en e-post så kan jeg sende oppgaven elektronisk.

    Morsomt at noen vil lese oppgaven i sin helhet! 🙂

    Vennlig hilsen Siri Furre

Legg inn en kommentar