Arbeidet er i gang

En nyopprettet stipendiatstilling ved UMB gjør at vi mest sannsynlig har avlsverdier på plass i Norge innen tre år. Nå jobbes det også med et nordisk samarbeid.

I september ble Siri Furre ansatt ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) i stipendiatstillingen som skal jobbe med data på norsk varmblods ridehest. Furre avsluttet i mai i år en mastergrad i husdyravl ved universitetet. Hennes masteroppgave omhandlet den norske kvalitetsbedømmelsen.

• Norsk forskning på ridehest

Det har vært jobbet med avlsarbeid på de norske rasene ved UMB før, men det nye er at en stipendiat nå skal se kun på varmblods ridehesten.

– Med denne stillingen håper vi å ha et system på plass for beregning av avlsverdier på norsk varmblodsridehst innen tre år, sier Furre som etter to måneder ved Institutt for Husdyrfag er ved godt mot.

Målet med universitetsstillingen er å gjøre genetiske analyser av den norske populasjonen og ha utviklet avlsverdier innen endte tre år. Hun vil bruke resultater fra NV, Norsk Hestesenter på Starum og Norges Rytterforbund.  Men før hun kommer så langt må det utvikles en database.

– Jeg kommer til å bygge ut avstamningsfilen fra mastergraden min. Det blir en stor del av arbeidet fordi vi ikke har en database i Norge. Av tidsmessige grunner stoppet vi på 4. ledd i arbeidet jeg gjorde med kvalitetsbedømmelsen. I Sverige har de minst fem ledd minimumskrav i sine analyser, forteller Siri. Hun vil nå bygge seg tilbake til hun ikke finner mer.

– Jeg vil lete tilbake til det stopper. I og med at vi ikke har en database har jeg måttet søke opp avstamningen fra flere forskjellig kilder. Jeg har derfor ikke godtatt bare en kilde, selv fra stamboken, fordi det ikke fantes DNA-materiale før og det har vært problemer med registreringen. Derfor har jeg vært nødt til å være veldig nøye med kildesjekken, sier Furre, som brukte et helt år på å søke frem informasjon til sin masteroppgave. Det får hun igjen for nå.

3 artikler etter 3 år
– Det første målet nå er å få lagt inn alle unghestresultatene vi har fra Norge, pluss eldre eksteriørinformasjon, noe som er tidkrevende, forteller hun. I  tillegg består det første året av en egen forskerutdanning.

– I år skal jeg forsøke å få plass til mest mulig fag – jeg må ha 30 studiepoeng. Det blir dermed ikke så mye analyser det første året.

I løpet av de tre årene er planen at hun skal publisere tre vitenskaplige artikler. Den første vil gå på ”connectedness” på norske data, det andre vil bli en populasjonsbeskrivelse av de norske dataene, før hun så vil komme til selve avlsverdiene i den tredje.

– Det finnes også ganske mye eksteriørresultat tilbake til 70-tallet basert på det gamle norske utstillingssystemet som kan brukes i analysene, forklarer hun.

Det neste trinnet vil så bli å få inn konkurranseresultatene, men antagelig blir det knapt med tid til dette i Furres stipendidat. For det er også andre spennende ting på gang på forskerfronten.

Nordisk samarbeid
For midt oppi dette ble det i høst også søkt om midler gjennom det norsk-svenske forskningssamarbeidet på hest som ble opprettet tidligere i år. Tanken er å utvikle felles avlsverdier for de nordiske landene gjennom et prosjekt som har fått arbeidstittelen «Interstallion Norden».

• Forskningsmidler til hest

Prosjektgruppen består av Norsk Varmblod, Svensk Varmblod, Dansk Varmblod og Finsk Varmblod. Hvis gruppen får midler til å gjennomføre prosjektet vil Furre i tillegg få tilgang til data fra våre naboland til sin doktorgrad.

I Sverige har de i mange år hatt ett avlsfaglig forskningsmiljø og Svensk Varmblod har utarbeidet avlsindekser i flere tiår allerede. Også Dansk Varmblod utarbeider avlsverdier for både hopper og hingster.

Andre europeiske avlsorganisasjoner har også meldt sin interesse for å utarbeide indekser på tvers av landegrensene, men så langt kniper det med penger.

Furre forklarer at i dagens avl er det etter hvert et så sterkt slektskap mellom populasjonene (genetisk connectiveness) at det blir mulig å gjøre analyser.

– Litt av grunnen til at vi kan få til noe nordisk er at svenske Emma Thoren Helsten i sin doktorgrad fant et sterkt slektskap mellom de svenske og danske hestene.

Gjennom arbeidet med sin mastergrad fant Siri at det ikke overraksende var et stort innslag av svenske, danske og tyske blodlinjer i den norske populasjonen. Det gir en ganske sterk antydning om at det kan gå an å få til noe.

– Slektskap, eller connectedness mellom land, er viktig når det gjelder å beregne samlede avlsverdier på tvers av land. Det har ikke vært gjort så mye på genetisk slektskap før, annet enn Emmas doktorgrad. Derfor vil en stor del av arbeidet bestå i å beregne slektskap mellom de nordiske landene, forklarer Siri.

– Et eventuelt prosjekt vil i første omgang bli basert på data fra unghesttestene. Det er fordi det er likest og det vi har mest informasjon på. Norge var jo dessuten lenge en del av det svenske systemet, forklarer hun.

Får svar i desember
I begynnelsen av desember avgjøres det hvor denne runden med forskningsmidler skal brukes. Uansett hva som skjer kommer Siri til å tilbringe noe tid ved SLU i Sverige, for å følge opp det norsk-svenske samarbeidet.

– Vi får svar i begynnelsen av desember om vi får midler eller ikke. Det hadde vært helt fantastisk hvis vi fikk til en samlet avlsvurdering av de nordiske populasjonene, sier Siri.

– Det er utrolig artig å få lov å gjøre en doktorgrad på hest. Jeg er fortsatt tåpelig glad for å få holde på med dette, ler hun.