Lise Thorsø Mohr innrømmer å ha valgt hingst på farge en gang. Det gikk veldig bra, men hun anbefaler det ikke.
Hvem, hva, hvor:
På Thorsø Herregård utenfor Fredrikstad holder Lise og Gustav Thorsø Mohr til. I 1996 kjøpte de to avlshopper for å avle dressurhester. De har agenturet på Blue Hors-hingstene i Norge og anslår at de selv har avlet mellom 10 og 15 hester.
1. Hvor mange føll venter dere i år og hvem er de etter?
Vi venter et føll som kommer rundt 17. mai. Det er etter Blue Hors Rush Hour på vår superhoppe Mon Amour som allerede har hatt tre hingster tatt ut til Herning og en kåret i Norge.
2. Hvilke hopper skal bedekkes i år og med hvem?
I år skal vi faktisk bedekke flere hopper. Selvfølgelig Mon Amour. Vi ser om vi kan få den rene angloaraberhingsten Baltimore Vrå som ble kåret i Herning nå i mars. Mon Amour har Mon Ami (angloaraber) som far. Deretter tenker vi å benytte vår egen hingst Thorsøs Ludwig på to andre hopper på stallen.
3. Hvorfor valgte dere å avle på hoppa/hoppene?
Det spørsmålet er meget omfattende. Mon Amour som vi anser som vårt flaggskip i avlen på Thorsø er en medaljehoppe fra Dansk Varmblod. Hun har en helsøster med gullmedalje og har selv bronsevalør. Hun har vist seg å være en særdeles avlssikker hoppe. Hun har bestått rideprøve som treåring og jeg red henne i skogsterreng her hjemme når hun var kun tre år gammel. Hun er selvstendig, cool, klok, har flyvende travbevegelser og super galopp. Skritt er den dårligste gangarten hennes og derfor er vi alltid obs på det når vi velger hingst. Slike hopper MÅ avles på. De skal produsere gode ridehester og er man heldig får man også hingst i bonus som i dette tilfelle – hele to ganger!
4. Fornuft eller følelser ved valg av hingst?
Ved valg av hingst er det fornuften som stort sett seirer. Kun en gang VILLE jeg ha en sort hingst. Jeg har en forkjærlighet for mørke hester. Valget falt på Depardieu (etter De Niro) – også med bakgrunn i anbefaling av Poul Graugaard i DV. Resultatet ble strålende. Et «lysesvart» hingsteføll med stort hvitt bliss. Vakker var han. Også han ble invitert til hingstekåring i Herning.
Man må være meget forsiktig med å velge hingst etter følelser. Man skal avle et individ som forhåpentligvis kan bli en best mulig ridehest for mange, mange år fremover.Vi er veldig opptatt av temperament og ridbarhet. Den ene gangen jeg var enerådig med Depardieu gikk det jo veldig bra – også med våre to viktige parametere. Men å velge hingst ut i fra farge er jo bare tull!
Som avler må man søke dypere i materien (avlen). Noen er redde for en lang rygg, noen for et stort hode og veldig mange er redde for størrelsen på avkommet. I Norge er det jo stort sett piker som rir. De har generelt sett ikke like lange bein som mannlige ryttere. Jeg har sett korte ryttere ri store hester helt utmerket. Vi kan ikke skylde bare på beinlengden ift. rideresultatene. Vi har da krakker og stoler i dette landet – de trenger vi når vi skal opp på ryggen. Min påstand er følgende: Ikke vær redd for en stor hest. Det er til syvende og sist ridbarhet og motoren bak som gjelder! Jeg rir daglig Thorsøs Danthino etter Don Schufro og vår egen Mon Amour. Han er ca. 185 cm høy. Ingen problemer. Men, ikke ta fra meg krakken!
5. Planlegger dere å dra på føllskue med årets føll?
Ja, forhåpentligvis. Vi har registrert alle våre avkom i DV. De siste par årene har vi ikke fått lov å møte med våre føll på skuer i NV. Vi hadde håpet å kunne få møte – i så fall utenfor konkurranse for å få føllet bedømt.
Be the first to comment