Engasjerende oppdrettermøte

I underkant av 40 personer hadde tatt veien til Olavsgaard hotell for å delta på oppdrettermøte i Dansk Varmblod.

JJ Horses og flere samarbeidspartnere innkalte til et informasjons- og diskusjonsmøte for det danske forbundet etter å ha avholdt flere arrangementer med tilknytning til den danske kronen de tre siste årene.

Ole Jørgen Jørgentvedt fra JJ Horses innledet møtet med å fortelle om hvorfor han har engasjert seg, og bakgrunnen for å kalle inn til et slikt møte.

– Responsen på initiativet vi har tatt, har vært overveldende, fortalte Jørgentvedt og sa at hestesporten i Norge samler mye engasjement og interesse.

Jørgentvedt følte selv på et tidspunkt at han trengte bedre systemer for sin profesjonelle virksomhet. Med bakgrunn som hingsteholder og oppdretter ønsket han en solid avlsorganisasjon i ryggen og en samarbeidspartner som kan tilby ham tjenestene han trenger for å ivareta og utvikle hestevirksomheten, slik som elektroniske verktøy, avlsdata, avkomsgransking og indeksberegninger. Integreringen i DV har gjort at han personlig erfarer at han har fått tilgang til flere ressurser og bedre verktøy for å drive sin avl.

– Avlen i Norge er liten, og man er avhengig av at folk gjør dette på fritiden sin. En slik mangel på ressurser fører til utfordringer, forklarte Jørgentvedt og understreket at man er avhengig av forutsigbare og solide rammebetingelser i oppdrettet.

For å identifisere problemstillinger, se utfordringer og løse problemer, ønsket han en prinsipiell diskusjon – og at man definerte mellom hva som er følelser, fag, politikk og økonomi for å få en ryddig og fornuftig debatt.

– Mange opplever at det er vanskelig med Dansk Varmblod som norsk, fordi det går på nasjonalismen løs. Jeg ser det forretningsmessig. Man importerer varer og tjenester for å utvikle sin egen virksomhet, også  avlsforbund. Jeg vil være norsk, drive norsk virksomhet og drive norsk avl. Men jeg ønsker å benytte meg av Dansk Varmblod som en samarbeidspartner fordi jeg ser at det er formålstjenlig for min virksomhet, og jeg ser at det også kan være det for andre.

– Dette er ikke nødvendigvs en svart/hvitt-diskusjon hvor man er nødt til å velge. Verden forandrer seg og blir mindre og mindre – i dag kan vi snakke om én hest i Europa. Forskjellen på de ulike avlsorganisasjone er mer definert ut av fra avls- og seleksjonsstrukturen innenfor de forskjellige forbundene. For noen er det aktuelt å velge ett forbund ut fra en situasjon eller en enkelt hest – sett fra hva man synes er formålstjenlig.

Med seg på møtet hadde han også Hanne Hertzberg som orienterte om Dansk Varmblod  som avlsorgansisjon, og gikk nærmere inn på hvordan den er bygd opp og hvilke tjenester og arrangementer som tilbys medlemmene.

Deretter tok Jørgentvedt for seg mer praktiske detaljer for hverdagen, og hvorfor norske oppdrettere skal velge Dansk Varmblod som sitt forbund. – Vi mener at Dansk Varmblod gir flere valgmuligheter, og at det gir et innspill til avlsorganisasjonene om at de må gjøre en enda bedre jobb for deg som oppdretter og forbruker. Konkurranse er bra, forklarte en engasjert initiativtaker og trakk fram sekreteriatet og stambokkontoret som en god ressurs. I tillegg fremhevet han det faglige nivået i organisasjonen, hvor det er de samme fagpersonene som har dømt flere tusen hester i mange år og at man er sikret en standardisert bedømmelse,  grunnpilaren i alt avlsarbeid.

– Vi har hatt mange samarbeidspunkter mellom dansk og norsk avl i en årrekke. En stor andel av hoppemateriellet i Norge består av danske linjer, og det er samarbeid både på dommer-, trener- og ryttersiden. Vi har mange skjæringspunkter, vi har historie, kultur og språk som gjør at samarbeidet fungerer. Strukturen i avlen har mange fellestrekk, og mye av det vi kjenner i Norge i dag er bygget på danske erfaringer og systemer.

Til sist pekte han på at Dansk Varmblod ønsker å satse i Norge, og vil satse, ivareta og øke tilbudet de har for sine norske medlemmer. – Det er politisk vilje i Dansk Varmblod til å støtte det arbeidet vi driver.

Det er ifølge Jørgentvedt flere tjenester fra Dansk Varmblod som er aktuelle for norske oppdrettere. Det ble påpekt at det ikke ligger noen formelle krav i veien og at man i prinsippet har tilgang på alle tjenestene som Dansk Varmblod tilbyr også i Norge. De aktuelle tjenestene som ble listet opp var registrering/pass, føllbedømmelse, hoppekåring, forbesiktigelse av hingster, egnethetstest for 4-åringer, oppdretterutdannelse og springhestprogrammet. For avlere som ikke befinner seg i østlandsregionen ble det påpekt at det var muligheter for å arrangere bedømmelser andre steder i landet.

Videre karriere- og salgsmuligheter av hestene var også et punkt på agendaen. Auksjoner, Eliteskuet, Unghestchampionatet i Herning og mesterskapsrepresentasjon ble nevnt som alternativer for norske oppdrettere i Dansk Varmblod. – Det skilles ikke på om hesten er norskfødt eller danskfødt i forhold til rettighetene man har som eier av en Dansk Varmblod ridehest.

Etter pausen ble det åpnet for spørsmål og en mer generell diskusjon hvor man åpnet for spørsmål. Flere av de fremmøtte var medlemmer i Norsk Varmblod, og blant dem var lederen i forbundet, Mette Hansson. Hun påpekte at det å velge å registrere hesten i en utenlandsk stambok innebærer at man bidrar til å undergrave sin egen påvirkningsmulighet over norske myndigheter, ettersom hesten vil være usynlig i norsk sammenheng. – Man er egentlig med på å svekke noe av sitt eget livsgrunnlag, forklarte Hansson og påpekte at dette vil gjøre at de offisielle tallene vil bli lavere.

– At norsk avl skulle bli usynlig ved registrering i andre forbund er jeg helt uenig i, kontret Jørgentvedt og påpekte at nasjonaliteen til hestene ofte er det første som presenteres i mediene. – Driver man avl, så må man være en del av systemer som man mener er velfungerende og dét er utgangspunktet for valget vi har tatt.

Medier og publisitet er viktige og har sin verdi, men om man er opptatt av hvilke premisser næringen blir gitt, så vil de komme mest som et resultat av nasjonale bestemmelser. – Næringsvilkårene vil bli påvirket som en følge av de offisielle tallene, mente Hansson på sin side.

Beslutningen Norsk Varmblod har tatt om å gjøre om Norsk Breeders Trophy til et lukket NV-arrangement fra 2015 ble også diskutert. – Det betyr at det må etableres et tilbud til de andre hestene også, som det er flest av. Det tror jeg vi kan garantere vil komme på plass godt innen 2015 – både på sprang- og dressursiden, fortalte Jørgentvedt.

At Norsk Varmblod har valgt å spisse arrangementet, er ikke et uvanlig prinsipp for å fremme nasjonal avl, sa Hansson og pekte på at selv om Norsk Varmblod har valgt å gjøre dette, ønsker man ha en unghestarena hvor avl og sport møtes. Hun fortalte at Norsk Varmblod jobbet med andre alternativer, som Breeders Open, hvilket medfører at man skal ha et Breeders-tilknyttende tilbud – om enn i en litt annen form enn dagens. Dette konseptet er imidlertid ikke ferdig utarbeidet og man har ikke lansert modellen ennå, men Hansson levnet liten tvil om at et slikt tilbud vil komme.

Diskusjonen blant de fremmøtte dreide seg i hovedsak om spesifikke avlsspørsmål og praktiske utfordringer rundt registrering. Man tok også opp hvordan dette vil bli rent praktisk fremover , og om det er aktuelt med en egen region eller en avdeling. En region er nedfelt i avlsplanen, og vil medføre en strukturendring, mens en avdeling er mer selvstendig og fristillet organ. Selve spørsmålet om hva det eventuelt blir er ikke tatt stilling til, og man ønsker derfor å kartlegge interessen og behovet i dialog med Dansk Varmblod.

Det ble stilt spørsmål om hvordan man så på en eventuell helgardering – at man stiller unghoppene både i Norsk og Dansk Varmblod og er medlem av begge forbund. Jørgentvedt syntes ikke at et slik problemstilling er interessant å fokusere på i seg selv.

– Spørsmålet er bare om vi skal tilrettelegge for tilbudet til Dansk Varmblod her i Norge eller om man skal måtte reise til Danmark for å få de samme tjenestene. Dette er ikke religiøst, det er ikke kristen eller muslim det er snakk om , smilte Jørgentvedt og høstet latter og applaus. – Jeg er ikke redd for å benytte meg av importerte varer og tjenester – det være seg hest, landbruk eller tekniske gjenstander. Man må sortere hva som er fornuft og følelser.

De som var interesserte og ønsket å følge med på veien videre ble oppfordret til å skrive seg på en liste.

De første datoene for arrangementene er også satt – Føllfestivalen 2012 arrangeres 25. august, mens hoppekåringen vil finne sted første helg i september.