Vi tar en nærmere titt på de nye reglene for bruk av importsæd.
Det var i desember i fjor at nyheten kom om at Norsk Varmblod fra våren 2010 ville innføre forhåndsgodkjenning av importsæd og opprette en liste med godkjente hingster, slik en finner i de fleste andre europeiske avlsforbund.
Avlsorganisasjonen begrunnet avgjørelsen med et ønske om en kvalitetssikring av hingstene som brukes. Det ble argumentert med at dette er i hoppeeierne og den norske populasjonens interesse og avlsorganisasjonen understreket at hensikten med å innføre genmateriale var å tilføre godt genmateriale som ikke er tilgjengelig i egen populasjon. Men allikevel kom det altså reaksjoner – av det negative slaget.
Mange hoppeeiere mislikte for det første å bli pålagt enda en avgift gjennom godkjennelsesgebyret i tillegg til alle andre utgifter. Det andre som vakte reaksjoner var det nye kravet om at alle hingster som skulle godkjennes måtte ha godkjent bruksprøve. Dermed er 3-åringer fra forbund som arrangerer bruksprøve om høsten umiddelbart ekskludert.
I det julestemningen senket seg over landet forelå det ingen informasjon om hvilke kriterier og krav kåringsnemda ville forholde seg til for at hingsten skulle bli godkjent eller ikke – bare at en fra 2010 ville bli nødt til å søke.
Avklaring
Norsk Varmblod skrev så i begynnelsen av januar på sine nettsider at for importgodkjenning gjelder et av følgende punkter:
I. Utenlandsk hingsteeier eller norsk hingstestasjon som formidler sæd til norske oppdrettere kan søke om at ønskede hingster godkjennes for bruk på norske hopper og oppføres på en hingsteliste for gitte sesong.
II. En enkelt norsk hoppeeier som ønsker å bruke en utenlandsk hingst som ikke står på hingstelisten på sin hoppe kan søke om importtillatelse av sæd fra en spesifikk hingst til bruk på sin hoppe.
Det ble så opplyst at for begge varianter vil det være et godkjenningsgebyr på 300 kroner, mens det for hingsteeiere/stasjonseiere vil tilkomme en ekstra avgift på 1200 kroner ved oppnådd godkjenning. Det ville så bli utarbeidet en liste over godkjente hingster som fritt kan brukes av hoppeeierne uten at det tilkommer ytterligere avgift.
I midten av mars kom det så en liste ut på organisasjonens hjemmeside over godkjente hingster så langt. Per dags dato teller listen 14 hingster, flesteparten fra kolleksjonen til Blue Hors APS, hvor Thorsø Herregård håndterer distribusjonen i Norge, og fra Stutteri Ask som distribueres av veterinær Mette Hansson, som også sitter som leder i Norsk Varmblod.
Ingen kontroll av arvelige lidelser
NV informerte også om at det i denne omgang ikke vil bli tatt hensyn til helsestatus med tanke på eventuelle diskvalifiserende arvelige lidelser hos hingstene. Prestasjoner i sport og avl vil heller ikke telle inn i vurderingen.
Dermed er det ved avgjørelsen for eksempel ikke tatt hensyn til at en nylig godkjent hingst som Blue Hors Romanov har konstatert OCD i venstre bakhase. I følge NVs avlsplan plasserer dette hingsten i klasse 4 for arvelige defekter og holdbarhetslidelser. Dette er i avlsplanen ansett som en meget betydelig lidelse og hingsten kan dermed bare oppnå kåring hvis den er av «ekstraordinær kvalitet».
Dansk Varmblod valgte på tross av hingstens helsetilstand å kåre den på bakgrunn av dens andre kvaliteter, og den har også uten tvil avlet med stor suksess både innefor og utenfor Danmarks grenser. Allikvel skulle en tro at det er en viktig vurdering for et avlsforbund hvor en legger seg med hensyn på import av kjente lidelser til populasjonen. Svensk Varmblod har for eksempel strengere krav til helsestatus når det gjelder arvelige lidelser i sin populasjon gjennom Djurskyddsmyndighetens och SJV:s föreskrifter om djurskyddskrav vid avelsarbete, DFS 2004:22 og SJVFS 2008:26.
Vi spurte leder i Norsk Varmblod Mette Hansson om når det eventuelt vil bli innført krav til helsestatus med tanke på arvelige lidelser også hos importhingstene.
– Når det gjelder innføring av eventuelt ytterligere krav vedrørende helsestatus og andre egenskaper, er det tiltak som krever en nøye vurdering både med tanke på avlsmessige konsekvenser, dokumentasjon og kontrollmuligheter. Dette er sider vi vurderer nærmere, så det er for tidlig å si noe nå om tilleggskrav og eventuelt når det vil bli aktuelt, sier Hansson og legger til at en eventuell justering av de nye reglene vil bli vurdert på bakgrunn av de konsekvensene en ser fra årets sesong.
Hvem godkjenner?
Men hvem er det så som sitter og godkjenner hingstene for listen?
– Det er forskriften om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien som definerer godkjennende organ. NV er av den oppfatning at denne forskriften (av flere grunner) ikke lenger har sin berettigelse i moderne hesteavl og mener at det er stamboken selv som er det naturlige organ for kåring og dermed denne type avlsfaglige godkjenninger, sier Hansson, men legger til at så lenge forskriften gjelder er det Kåringsnemnd for rasen i gjeldene avlssesong som foretar godkjenningen i samsvar med stambokens regler, forklarer Mette Hansson.
En etterlyst kvalitetskontroll
I det avlssesongen begynte å nærme seg økte så temperaturen i debatten. I Ridehestens marsnummer forsvarte Mette Hansson de nye reglene med at det har vært et uttrykt ønske fra store aktører som Nina Karstensen ved Bråten Gård og Ole-Jørgen Jørgentvedt ved JJ Horses. De beskrev i Ridehesten 1/2009 bedekningslisensen som en diskriminering av norske hingsteholdere så lenge importmarkedet forble uregulert.
Hansson uttrykker også i sitt innlegg forbauselse over reaksjonene som har kommet i kjølvannet av de nye reglene. Hun begrunner tiltaket med at NV for det første er lovpålagt å regulere importsæden og at tiltaket også er et svar på en etterlysning fra disse sentrale avlsaktørene om en kvalitetskontroll også på importen.
Hun skriver videre at styret i Norsk Varmblod og Avlsutvalget har tatt dette ønsket om en klarere styring av importsæden på alvor, noe man nå ser resultatet av i de nye reglene. I følge Hansson ønsker NV på denne måten å ”lette belastningen for det norske miljøet.”
Ikke bare imponert
Nina Karstensen fra Bråten Gård er positiv til initiativet til Norsk Varmblod, men ikke så imponert over håndteringen av saken.
– Det er i og for seg positivt at NV tar et initiativ i denne saken, men jeg synes det kunne vært valgt en langt bedre løsning. Det er som regel flere veier til samme mål, det kan virke som NV ikke helt vurderer konsekvensene av de løsninger som blir valgt. Det er nok mange hoppeeiere som opplever det vanskeligere nå, spesielt hva gjelder unge hingster (3-åringer) hvor NVs regler ikke er forenlig med godkjenning av importsæd på slike hingster. Konsekvensen kan bli at flere velger å reise utenlands for å inseminere, eller importere sæd med registrering av avkom i andre avlsforbund, sier Karstensen.
Så selv om Karstensen sammen med JJ Horses i fjor etterlyste endringer i daværende praksis, er hun ikke fornøyd med utfallet.
– Hensikten var blant annet å sette fokus på den inkonsekvens Norsk Varmblo praktiserer i slike saker, samt å sette fokus på bestemmelser i forhold til kåringsloven. Avlen i Norge er i stor utvikling. I tillegg til bredden blir det stadig behov for mer internasjonalisering med flere profesjonelle aktører hvor avl er i ferd med å bli et viktig næringsgrunnlag. Dette setter også krav til avlsforbund og stambokfører, sier Karstensen.
Reguleringen har flere hensikter
Og i følge Hansson er NV seg sitt ansvar bevisst. Hun begrunner avgjørelsen både i den nye forskriften og et ønske fra NV om å regulere markedet for importsæd.
– I tillegg til NVs selvstendige ønske om regulering av importsæd, er kravet til godkjenning av sæd som innføres hjemlet i forskriften om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien. For NVs del har reguleringen flere hensikter. Med utgangspunkt i at importsæd utgjør nesten 1/3 av bedekningene i vår populasjon, er det rimelig at det stilles noen krav til utenlandske hingster som harmonerer med de som stilles til hingster vist på kåring i Norge. Således er kravet til godkjent bruksprøve et naturlig kvalitetskrav slik det også er for hingster som skal godkjennes for avl her. Import av sæd fra utenlandsk hingst bør rent avlsfaglig ha til hensikt å tilføre kvalitet/gener «over gjennomsnittet» og/eller nye blodlinjer. Innføring av importgodkjenning vil forhåpentlig gi en økt bevisstgjøring også hos den enkelte hoppeeier i forhold til hva man ønsker å benytte. Erfaring fra andre stambøker viser at «nivået» på importsæd har hatt en positiv utvikling over tid etter at importkrav er innført. Man kan selvfølgelig mene at dette allerede ivaretas gjennom den enkeltes valg og heller kan regulere seg selv. Etter hvert som tilbudet av hingster øker og tilgjengeligheten fra nærmest hele verden er mulig, ikke bare fra velkjente stambøker, vil det være et økende behov for en regulering/kvalitetskontroll, sier Hansson
Viktig å ivareta norske interesser
– Samtidig innebærer innføring av importregler også et ønske om en viss regulering av markedet og ivaretakelse av norske interesser. En norsk hingstebestand er en viktig faktor for å utvikle norsk avl og er i seg selv verdifullt for å skape et miljø samt gi et kostnadseffektivt tilbud til hoppeeierne. Ut fra et næringsmessig perspektiv er det viktig at disse gis vilkår som ikke «favoriserer» bruk av importsæd, slik at det også er levevilkår for et norsk alternativ. Vi ser likevel verdien ved tilførsel av utenlandske gener til vår populasjon og import av sæd har absolutt sin plass i avlen. Derfor har vi også valgt å lage relativt lempelige regler sammenlignet med både Sverige og Danmark, både for de praktiske og økonomiske faktorer, sier Hansson til Avlshest.no.
Et annet tiltak for å beskytte norske interesser som ble gjennomført i år er fjerningen av bedekningslisensen for NV-kårede hingster.
En vei rundt?
Et annet aspekt ved de nye reglene er at det i følge NV er mulig å registrere avkom etter hingster som ikke er på listen. Vi spurte Hansson om det medfører riktighet at hvis du tar en hoppe ut av landet, bedekker og så tar den inn igjen kan registrere avkommet i NV? Og hva som da skjer da med kvalitetskontrollen av populasjonen?
– Ja, det medfører riktighet at en hoppe inseminert i utlandet vil få dette avkommet fullt registrert dersom hingsten er avlsgodkjent i det land hvor dette foregår, avlsforbundet er godkjent i NV og nødvendig dokumentasjon forøvrig foreligger i tråd med registreringsreglene. Med hensyn på kvalitetskontrollen av populajonen, vil dette likevel utgjøre et mindretall der kun et fåtall av de benyttede hingster ikke ville oppnådd importgodkjenning. Vi har utfra en helhetsvurdering valgt å skille her. Du ville likevel ikke unngått den tilsvarende problemstilling ved f.eks kjøp av en drektig hoppe fra utlandet, der avkommet skal registreres i et «nytt» avlsforbund. Til orientering har ASVH tilsvarende håndtering som NV, mens det for DVs del også kreves godkjenning av hingsten ved inseminering av hoppe i utlandet.
Internasjonalisering
Men det store spørsmålet er til syvende og sist hvordan hoppeeierne vil reagere på en ytterligere komplisering av bedekningsprosessen. Utviklingen i norsk avl det siste året har vist hvor tilgjengelig andre forbund nå også er for norske hoppeeiere. Vil dette bety at flere nå vil registrere i utenlandske forbund?
I fjor arrangerte Bråten Gård og JJ Horses for første gang en privat Dansk Varmblods hoppekåring på norsk jord. Hingstestasjonene følger i år opp med å tilby automatisk registrering i DV ved bruk av deres stasjonshingster. I fjor valgte også rundt halvparten av de norske hoppeeierne som brukte stasjonens hingst JJ RayBan å registrere sine avkom hos ASVH hvor hingsten også er kåret.
Også Stutteri-ML i Hedmark annonserte før jul at de denne sesongen vil tilby hoppekåring i samarbeid med Mecklenburgforbundet. Dette åpner også for registrering av hopper og avkom hos det tyske forbundet direkte gjennom en norsk aktør.
Markedet bestemmer
Nina Karstensen tror ikke de nye reglene kommer til å få store konsekvenser for hennes drift.
– Slik jeg ser saken blir det sannsynligvis ingen store endringer for oss som hingstestasjon. Vi prøver å gi kunden flere valg, og det er uansett viktig for oss å være løsnings- og markedsorienterte.
Bråten Gård er i dag en av Norges største hingstestasjoner og annonserer med flere importhingster denne sesongen. For Karstensen er det markedssituasjonen som avgjør om hun vil søke om å få disse hingstene på listen.
– Det er som tidligere nevnt helt avhengig av markedet og kundene våre. De fleste importhingstene vi tilbyr er tilgjengelig på frossensæd, og vi kommer sannsynligvis til å øke importen av interessante hingster med internasjonalt blod, spesielt med tanke på prestasjonsavl innen sprang. Dette vil være hingster som er kåret i flere avlsforbund og det gir kundene våre alternativer mht. registrering av avkom. I tillegg er det mange hopper i vår populasjon som allerede er registrert i utenlandske forbund (jfr. også DV hoppekåring i Norge). Det er kundens valg, og vi ser nå at det stadig er flere som har et mer bevisst forhold til registrering enn tidligere. Flere hoppeeiere har også større forventninger til avlsforbund/stambokfører de ønsker å bruke.
– Som hingstestasjon velger vi derfor å ta stilling til søknad om importsæd i forhold til etterspørselen vi får. Med flere importhingster på frossensæd blir det også et kostnadsspørsmål å forhåndsgodkjenne alle importhingstene. I den forbindelse kan alternativet være at hoppeeier selv søker.
Bruksprøveproblematikk
Som nevnt allerede er et resultat av de nye reglene at hingster som ikke har fullført bruksprøve ikke kan oppnå godkjennelse og komme på listen. Det betyr at 3 år gamle hingster fra utenlandske forbund hvor det praktiseres en egen bruksprøve på høsten ikke vil bli godkjent for bruk i NV i sin første sesong.
Norsk Varmblod har siden 2007 arrangert sin bruksprøve som en del av hingstekåringen. Dermed vil en tre år gammel hingst gjennomgå en 5-dagers test i forbindelse med kåringen, før den så må tilbake som femåring og gjennomgå ytterligere 3 dager med testing før den får kåring for ytterligere 5 år.
Dermed har forskriften allerede også fått konsekvenser for hingster her hjemme. Stall-Ks nyeste investering Stall-K’s Sim Sala Bim var meldt til kåring på Brunstad i år, men ble forhindret fra å delta grunnet en lungebetennelse. Dermed var toget gått for hingsten i år i og med at det ikke er noen interim- eller sykekåring for hingster uten bruksprøve.
– Ikke særnorsk påfunn
Om bruksprøveproblematikken skriver Hansson følgende i sitt innlegg i Ridehesten 3/2010:
”Det kan være verdt å merke seg at man f.eks. i Dansk Varmblod heller ikke godkjenner bruk av utenlandsk kåret hingst, uten avlagt materialprøve eller sportsresultater. Det innebærer at en 3-åring fra blant annet Tyskland ikke godkjennes i DV, da materialprøven avholdes på høsten. Den kostnadsmessige konsekvensen ved bruk av importsæd er dessuten langt større i alle andre forbund. Likeledes vil bruk av hingst som ikke er kåret i Svensk eller Dansk Varmblod, måtte godkjennes i det aktuelle avlsforbund med krav til dokumentasjon av både kåringsresultat og bruksprøve/prestasjoner. Kravet til særskilt godkjenning av hingst fra annet forbund ut over det at hingsten er kåret, er således ikke noe særnorsk påfunn eller unikt for Norsk Varmblod for å prøve å gjøre forholdene vanskelige her hjemme.”
Innenfor for eksempel KWPN-systemet har de løste denne problematikken ved å tillate hoppeeierne å bruke de nykårede 3 år gamle hingstene, men skulle disse feile videre godkjennelse vil avkommene kun få annenrangs, eller såkalte blå papirer. Slik er det en risiko ved å bruke de helt unge hingstene, mens det allikevel sikrer tilgang til bruk av det nyeste genmaterialet i populasjonen.
14 klare for Norge
I det avlssesongen nå er i gang for alvor er det altså 14 hingster oppført på listen. Slik det fremkommer av NVs hjemmeside er flesteparten av disse søkt godkjent av den norske distributøren og dermed faller det ingen ekstraavgift på de hoppeeierne som ønsker å benytte disse hingstene.
Faren for Norsk Varmblod er at utgiften og ekstraarbeidet for hoppeeierne vil føre til registrering i andre forbund, eller i verste fall færre bedekninger. Det positive er at organisasjonen nå begynner å nærme seg standarden til de større avlsforbundene i Europa. Så gjenstår det å se hvor de vil legge seg med hensyn på arvelige lidelser og krav til prestasjoner i fremtiden. Svaret på hva de norske hoppeeierne velger å gjøre i 2010 får vi først til høsten når bedekningstallene foreligger.
1 Trackback / Pingback