Hingstedrømmen

Forestill deg at den første hesten du avler blir kåret. Kristine og Ole-Kristian Bergerud oppnådde det som kanskje er de fleste avleres drøm på første forsøk. Det lille hingsteføllet vokste seg stort og fint og før de visste ordet av det ble de anbefalt å stille han til kåring.

 

Bergerud Gård ligger i Østfold, nærmere bestemt i Varteig. I det du kommer til Varteig Kirke tar du til venstre før du kikker deg rundt og ser den store røde driftsbygningen som ligger til høyre for veien til Rakkestad. Her har familien holdt til siden 1868. Og nå er det altså fjerde generasjon som driver videre.

Fjerde generasjon på Bergerud består av Kristine, født og oppvokst på gården, hennes mann Ole-Kristian og sønnen Kristian. Sammen skal de ta gården videre og en av tingene de ønsker å satse på er avl av norsk varmblods ridehest. Men det er selvfølgelig langt i fra det de lever av.

Etter at de giftet seg i 2006 har Ole-Kristian tatt over mer og mer av driften. Gården huser også rundt 100 storfe og det blir flere til våren når 45 kalver ser dagens lys.  De produserer fôr og driver også med salg av plastplater som kan brukes til alt fra fjøs og hestebokser til garasjer og vaskehaller. I tillegg til gårdsdriften driver de også rideskole og utleie av hester.

Det er oppstalling til 40 hester på gården og rundt 20 av disse tilhører familien Bergerud. I tillegg til rideskolehestene og avlshoppene har de også en del shetlandsponnier som de har avlet selv. Gården drives økologisk og oppdretten av norsk varmblods ridehest er foreløpig en liten, men gjennomtenkt del av driften.

God begynnelse
For det var kanskje ikke helt tilfeldig at de bestemte seg for å avle. Kristine hadde allerede hoppa Isabella som hun nå har hatt i ti år. Det var hun og faren Arve som bestemte seg for å bedekke Isabella og valget falt på den norskfødte hingsten Alfas Arnt. Han var da tre år gammel og akkurat kåret i både Norsk Varmblod og Dansk Varmblod med gode skussmål.

Etter mye strev for å få Isabella drektig kom det lille hingsteføllet Aragorn til verden sommeren 2004. Kristine og Ole-Kristian hadde akkurat tatt over driften av gården og den lille langbente mørkebrune Alfa’s Arnt-sønnen var det første ordentlige tilskuddet til avlsprosjektet på Bergerud.

– Aragorn var føll da vi tok over gården, så han ble vårt første hjertebarn, sier Ole-Kristian. Aragorn vokste opp på gården og Ole-Kristian beskriver en harmonisk og menneskekjær hingst som de hadde mye glede av å se vokse opp.

En uke i bobil
Nesten fire år senere i februar 2008 får Kristine og Ole-Kristian en stor oppmuntring til å avle videre. I hele fem dager har de vært på Brunstad konferansesenter like utenfor Tønsberg og fulgt hingstekåringen. De har bodd i bobilen sin med da 3 måneder gamle Kristian. Det som skulle være bare en overnatting ble fort til nesten en uke.

I løpet av oppholdet har Aragorn vært gjennom helsesjekk, mønstring, løshopping og Thomas Lassen fra Stall-K har vist han frem under rytter før fremmedrytter Nikolaj Kowalski har vurdert hingstens ridbarhet. Kåringsnemda har vurdert gangarter, eksteriør og type, spurt Nikolaj Kowalski om hans vurdering og diskutert seg i mellom.

Det blir mer og mer spennede for den lille familien ettersom uken skrider frem. Mellom de forskjellige postene på programmet ser de på andre klasser og tilbringer tid sammen i bobilen. Når de ymtes frempå om at de er rimelig sporty som tilbringer nesten en uke i bobil med et spedbarn i februar bare smiler de og sier at det gikk da helt greit. De hadde jo alt de trengte i bilen.

– Men det ble lange dager. Det skjedde litt på morgenen og litt på kvelden også ikke noe imellom, sier Ole-Kristian i dag. – Så det var greit å kunne trekke seg litt tilbake, for det er grenser for hvor mange sprangklasser en orker å se.

Kåret!
Fredag 22. februar kl. 17.00 er det klart for dommen. I den store hallen har publikum akkurat vært vitne til at vinneren av ettermiddagens sprangklasse har fått sløyfe og ridd den sedvanlige æresrunden på høyre hånd. Så er det tid for å annonsere hvilke av de 18 hingstene som skal få lov å bringe sine gener videre de neste årene. Aragorn leies rundt mens Kristine og Ole-Kristian følger spent med. Det blir Aragorns tur og kåringsnemdas avgjørelse leses opp over høytaleren.

– Katalog nr. 10 Bergeruds Aragorn.  8.5 eksteriør, 8.1 i gangarter og 7.0 på sprangprøven. Edel, høgstilt, smalbygd hingst av meget god type med godt uttrykk. Snaut, middels lang men velformet hals, ellers god kropp. Meget gode bevegelser i trav og galopp.

Familien Bergerud har fått seg en avlshingst.

I skyggen
13 hingster blir kåret denne vinterkvelden. Med sin stamtavle med fullblodshingsten Cannon Row xx på morssiden er Aragorn det man vil kalle en moderne type. Men det er en annen hingst som også har lignende blodlinjer. JJ Horses får kåret sin Louis Vuitton, en hingst som også har fullblodsmor, en hoppe etter den meget populære Lauries Crusador. Den mest suksessfulle fullblodshingsten i varmblodsavlen i nyere tid. I tillegg kåres Kermo’s White Talisman, en dansk varmblodshingst som tidligere har stått i avlen i Danmark.

Ikke helt etter planen
Nesten et år senere er det tid for å gjøre opp status for avlssesongen 2008. I det vi besøker Bergerud Gård er bedekningstallene akkurat sluppet og de viser nok en gang at det ikke akkurat er lett å tjene penger på hingstehold i Norge. Bergeruds Aragorn står oppført med 5 bedekninger. Ute i stallen på Bergerud Gård står det 4 hopper drektige med Aragorn.

– Det kom jo flere importhingster i fjor og et par av dem hadde samme type avstamning som Aragorn og de tok vel omkring 70 hopper til sammen. Da sier det seg selv at det er ikke så mange igjen til oss, sier Ole-Kristian.

Aragorn har med andre ord ikke akkurat tjent seg inn noe i løpet av sesongen. Litt skyldes startproblemer. Det er ikke gitt at hingstene skjønner tegningen med en gang når de skal lære å gå på fantomet.

– Han fikk det ikke helt til i begynnelsen sånn at vi ikke fikk tappet han og vi mistet noen bedekninger på det, forteller Kristine.

Og han er ikke alene om å bare ha fått en håndfull hopper. Norsk Varmblods bedekningsstatistikk for 2008 viser at det bare var et fåtall hingster som fikk mer en tyve bedekninger. De fleste fikk bare en håndfull. Når en må sette bort hingsten til en hingstestasjon og i tillegg ha den i trening om vinteren for å klargjøres til kåring og etter hvert for å vises frem i sporten flyr tusenlappene fort.

Etter kåringen sendte Kristine og Ole-Kristian han nemlig til Bråten Gård hvor han stod hele bedekningssesongen. Planen for Aragorn var så at Stine Gøtesen skulle ha han frem til AEG og vise han der i januar i år for å få fornyet kåringen. Men så førte en skade til at det ble avbrekk i treningen og så kom januar så altfor fort.

Hva nå?
Siden han ble kåret som 4-åring fikk nemlig Aragorn ett års bedekningstillatelse og skulle vært tilbake på Brunstad i år for sin 3-dagers test. Men sånn ble det altså ikke. Planen er å søke om utsettelse enten til interimkåringen, eller få han godkjent et år til for så å vise han på neste års kåring.

– Det er en av to, og det blir opp til avlsutvalget å bestemme. Vi kommer til å søke også får vi bare ta som det kommer, sier Ole-Kristian.  Men de har ellers klare mål for 2009-sesongen.

– Jobben vår nå blir jo å vise frem Aragorn i sporten. Han skal gå Breeders og det som fins for femåringer. Han må opp og frem og vise at han har et godt hode. Gangarter og kvalitet har han vist at han har. Men å ha et godt hode er viktig, det skjønner jeg jo, sier Ole-Kristian med referanse til det faktum at mange er skeptiske til å bruke hingster med ‘mye’ blod.

– Vi har jo hatt han fra han er helt liten og han har alltid vært tillitsfull og snill. Han har ikke fått den reelle sjansen han burde enda i avlen. Det er flere som var veldig overrasket over at han ikke har blitt brukt mer, sier Ole-Kristian.

Hingstehold
For mange som avler er det nok en drøm å klare å få frem en hingst som er så god at den blir kåret. Men når skjønte egentlig Ole-Kristian og Kristine at de hadde en potensiell avlshingst på stallen?

– Vi så tidlig at han hadde et godt steg, og en moderne bygning. Han har dessuten hele tiden vært en utrolig tillitsfull og rolig type, forteller Ole-Kristian.

Men det var sommeren 2007 da Aragorn var 3 år at ting begynte å skje. Han ble satt til Stall-K for forberedelse til 3 -års testen og i august det året red Stall-Ks berider Thomas Lassen han til en tredjeplass i gangartsprøven. Dommerne ga han 9 for galoppen og 8,5 for ridelighet. Det var etter dette de ble rådet til å tenke på kåring.

– Vi hadde null forventninger til selve kåringen. Vi hadde jo ikke trodd at han skulle bli kåra. Vi tenkte at vi prøver – nå har vi muligheten, vi har en 4-års hingst som vi har lagt en del penger i å få trent opp. Vi visste dessuten at vi hadde en litt spesiell type, med tanke på blodlinjer og at han er en moderne type hingst som det ikke var så mange av da – selv om det begynner å komme mange flere nå. Så vi hadde lyst til å prøve – og det ga jo resultater, sier Ole-Kristian .

Profesjonelt
Også til kåringen benyttet de seg av Stall-K og Thomas Lassen, det var en ordning de var godt fornøyd med.

– Vi hadde satt bort det til Stall-K, og heldigvis for det, sier Ole Kristian i dag. – For når du ikke har gjort det før bør du ha med noen som kan det hvis det skal gjøres proft. Det var en utrolig spennende uke. Vi gjorde jo ikke veldig mye med han selv, men vi var der hele tiden.

Året som fulgte har vært mer preget av uflaks. Først startproblemene på bukken, så liten respons fra hoppeiere og tilslutt et kjedelig skadeavbrekk som ødela for årets kåring. Men dette tar ikke bort gleden ved å ha en god hest.

– Vi er vel egentlig godt fornøyd med vårt hingstehold foreløpig. Utfordringen er å gi hingsten gode nok samarbeidspartnere til en fornuftig pris. Men vi har vært bevisst på å ha han i Norge for å få fulgt ham så tett som mulig, sier Ole-Kristian.

Men han innrømmer at han nok ville tenkt seg om både en og to ganger før han stilte en hingst til kåring igjen.

– Kostnadsmessig skulle man aldri gjort det, men med tanke på det å faktisk få til noe sånt var det utrolig gøy. Opplevelsen og med tanke på vår egen avl er det jo helt spesielt. Jeg ville nok gjort det igjen med Aragorn. Men jeg ville nok, hva skal jeg si, det er jo så vanskelig å vite, sier han og leter etter de riktige ordene.

– Den gangen brukte vi en ung hingst som ingen kjente til og som ikke har gjort noe etterpå. Og det har nok vært en hemsko for Aragorn, sier Ole Kristian.

Og det skal nok bli enda vanskeligere å være hingsteeier i år. Det har kommet veldig mange dressurhingster med spennende blodlinjer på norske hender men det har fortsatt ikke vært noen særlig økning i antall hopper som bedekkes.

Hoppene
Så på mange måter er det nesten enda mer spennende med hoppene som står på stallen. Bergerud venter hele fem føll i år og hingstesuksessen til tross er de ikke i tvil om hva de ønsker seg mest.

–  Av de fem så får vi vel ca 50-50, og for å si det sånn så håper jeg jo at det blir flere hopper enn hingster. Rett og slett fordi vi skal holde på videre med avl og da er det lettere for oss å beholde en hoppe, sier Ole-Kristian.

Sommeren 2007 dro nemlig den lille familien på ferie til Danmark. Solen skinte, bobilen lå godt på veien og Kristian var fremdeles trygt oppbevart i Kristines mage. Det som i utgangspunktet skulle være en helt vanlig sommerferie ble fort til hesteferie.

– Vi begynte først å snakke litt om å skaffe oss et par hopper, sier Ole-Kristian. Og før de viste ordet av det hadde de tatt noen telefoner og begynte å kikke på hest. Helt tilfeldig dro de innom Blue Hors og endte opp med å få en to timers omvisning.

Glemt var danske strender og late dager. I bobilen reiste de på kryss og tvers på utkikk etter hopper. De ble fort enige om at de ønsket å skaffe seg to hopper med gode blodlinjer for å begynne med mer systematisk avl.

– Vi fikk selvfølgelig god hjelp, understreker Ole-Kristian. – Det er ikke bare lett å dra til Danmark for å kjøpe hest. Vi har noen gode kontakter der som hjalp oss både med å velge hest og gjennomføre kjøpet. Det er veldig lett at prisen stiger mye når man snakker norsk.

Noen uker senere stod det to hopper på stallen. Den tre år gamle Racy-Cat e. BH Romanov/ Leuthen I og Østergårds Athene e. Lillemarkens Arkibal/May Sheriff.

God morslinje
Aragorns mor Isabella er 18 år og fikk sitt første hoppeføll i år. Det er også det første føllet hun har hatt siden Aragorn. Bergeruds Aradia er etter nå avdøde Aurelio og er en feminin, men bestemt liten dame. Isabella er drektig igjen, denne gangen med Blue Hors Don Romantic. Kristine og Ole-Kristian er veldig klar over at det ikke er gitt at hun vil få så mange flere føll og nettopp derfor valgte de å bruke Don Romantic i fjor.

– Årsaken til at vi brukte Don Romantic på Isabella var at vi syns hun fortjente en sjanse med en topp internasjonal hingst. Hun er jo tross alt 18 år i år. Så det er ingen tvil om at vi ønsker oss et hoppeføll fra Isabella i år sånn at vi kan sette det videre i avl. Hun har vist seg å prege føllene sine veldig godt, sier Ole-Kristian.

Så hvis alt går bra vil det til sommeren løpe 4 små Aragorn avkom og en halvbror eller halvsøster rundt på beitene på Bergerud. De fire hoppene som er bedekket med Aragorn er de to de kjøpte i Danmark , en hoppe de hadde fra før som foreløpig ikke har papirer og en Donnerschlag-hoppe de har lånt.

– Det blir spennende med såpass varierte hopper fra Aragorn. Det blir spennende å se hvem som preger hvem, sier Ole-Kristian.

– Motivasjonen vår for å avle er utvilsomt at avl er utrolig spennende og interessant. Vi tror det er svært vanskelig å få noen god økonomi ut av dette, men har lyst til å prøve å avle frem gode NV hester til norske ryttere.

Men hvor lenge de beholder avkommene er fortsatt et litt åpent spørsmål.

– Vi får vel muligens prøve å selge etter avvenning, vi kan jo ikke akkurat beholde alle til de kommer i ridedyktig alder, sier Ole-Kristian.

– Vi har jo plass på den nye løsdriften da, skyter Kristine inn med et smil. Men med hester i alle kroker allerede er de helt klare på at noen må selges unna.

Synergieffekter
Avlen på Bergerud Gård inngår i en større drift og tankegang. Og Ole-Kristian har også en del tanker om måter en kan gjøre det billigere å avle frem hester. Med bakgrunn fra kjøttfé får en kanskje en litt annen tilnærming. Han har blant annet laget et system hvor han bruker flisen/møkka fra hestene til løsdriften til kalvene.

– Vi har en sammensatt drift på mange måter. Vi benytter møla to ganger. Vi produserer dessuten fôr til både hest og ku og har vekselbeiter med hest og ku. Gården er en sammensatt enhet med ulike grupperinger som fungerer godt sammen i et system, sier Ole-Kristian. Men når det gjelder gårdsdrift og hestehold i landbrukssammenheng er han ikke så imponert. På spørsmål om hva som kan tilrettelegges bedre svarer han kontant: Alt!

– Det er få klare regler på hestehold når det kommer til økonomi. I landbrukssammenheng gjelder ikke hest som næring og vi må få ryddet opp i alt det økonomiske rotet som er. Svenskene hadde en slik opprydding for noen år siden. De fikk laget et skikkelig regelverk, og resultatet ble at hest er blitt en av landbrukets største næringer med flere hundre millioner i omsetning.

En ny vår
En ny avlssesong står for døren og i skrivende stund er det enda ikke avklart om Aragorn vil få utsettelse på kåringen til 2010. Aragorn står på Stall K i Kongsberg og er i full trening igjen etter skaden i vinter. På spørsmål om de har vurdert å selge han på noe tidspunkt er svaret et kontant ja.

Aragorn vil bli klargjort for konkurransesesongen 2009, men vil samtidig også legges ut for salg. For det er ikke bare lett å få hingstehold til å gå rundt i Norge. For de fleste ender det opp som en utgift, men en hyggelig utgift vel og merke. For det er moro med hingst. Men fremtiden ligger nok kanskje i hoppene.