Svenske tanker om kloning

Dette innlegget ble publisert 29. mars 2009 og innholdet kan være utdatert.

Avlsjef på Flyinge, Karl-Henrik Heimdahl, er skeptisk til kloning av hingster.Og  Zangersheide dementerer at hingsten E.T. er premiert og innsatt i deres forbund.

De påpeker allikevel at døren står åpen for ham under deres årlige hingstekåring og premiering i september. Det hindrer allikevel ikke Zangersheide i å la E.T.-kloningen bedekke 30 av stutteriet hopper. En travhoppe som ble inseminert i januar har tatt seg, og er nå bekreftet å fortsatt være drektig. E.T. er allerede godkjent av Anglo European Studbook og kommer til å betjene hopper i Frankrike i år.

Zangersheides Leon Melchior har støttet kloning i mange år, og har registrert to av firmaet Cryozootechs produkter. Distansehesten Pieraz-Cryozootech-Stallion og Paris-Texas, Quidam de Revels klone. Andre kjente kloner som er produsert av det franske firmaet er Calvaro Z, Chellano Z og Gem Twist. Den neste som skal fødes på ny, er dressurhesten Rusty.

Sporthästen.se har spurt flere svenske oppdretter om hva de mener om kloning. Av tilbakemeldingene de har fått, er det mange som er kritiske, og svært skeptiske. En stor andel mener at dette ikke er etisk forsvarlig, og skjønner heller ikke hvorfor man gjør dette. Andre mener at de klonede hingstene skal få akkurat den samme sjansen som andre, men at det ikke kommer til å lykkes fordi det er for dyrt. Anders Kjellson hos Hästak peker på at dette ikke får avlen framover. – Man får jo en helt lik hest i stedet for en som er bedre enn faren.

Avlsjef hos Flyinge, Karl Henrik Heimdahl, synes ikke det er positivt med klonede hingster. – Vitenskapelig kan kloning være interessant, men det er ikke noe verktøy for å få avlen framover. Vil man bevare en blodlinje, har man jo frossensæd. Quidam de Revel er for eksempel fortsatt en fin hest, men avlen har gått framover og selv kjenner jeg ikke noe sug etter ham nå. Det finnes kanskje en anledning til å diskutere kloning i aSVH. Det går for eksempel ikke å avgjøre hvem som er faren til et avkom ved hjelp av DNA – originalen eller klonen. Dessuten vet man ikke noe om holdbarhet eller livslengde. Hvorfor døde Dolly så tidlig?, undrer Heimdahl.

Hele artikkelen og alle reaksjonene på kloning finner du hos Sporthästen.se.

Be the first to comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.


*