To kårede hingster ble solgt til norske kjøpere under Hannoveranerforbundets auksjon.
I følge Hannoveranerforbundets oversikt fikk to nykårede unghingster nye norske eiere under helgens auksjon.
Katalog nummer 65 er en sprangbetont hingst etter Balou du Rouet/Contender/Grundstein som ble utnevnt til premiehingst under helgens kåring. Han ble solgt på den påfølgende auksjonen for € 85.000.
Den andre hesten som fikk norske eiere i helgen er katalog nummer 31, en dressurbetont hingst etter Florencio I/Brentano II/Certus, som også ble kåret men ikke oppnådde premiestatus. Han gikk for € 42.000.
Totalt ble det omsatt for € 2.982.000,00 og gjennomsnittsprisen for en kåret hingst var i år € 64.826,08. Årets prishøydepunt ble katalog nummer 29 etter Fidertanz/De Niro/Jet Stream xx som gikk for € 330.000 til en tysk kjøper.
26 av hingstene forble på tyske hender, mens 20 gikk til utenlandske kjøpere.
Veldig spennende!
Herling at norske investorer satser. Flott for norsk hestesport.
:-)
Jeg vet ikke om jeg jeg synes det er så stas at norske investorer handler hester til Danmark. Det er egentlig mest trist.
HCG
Hva mener du med at det er trist??
Markedet som avlshingst er jo mye større i Danmark.
Men Kristins hingst er jo kjøpt inn som Stein Endresens fremtidige konkurancehest.
At han avler i DK,spiller jo ingen rolle for det norske marked. Alle kan jo bestille sæd fra DK, og kostnadene vil heller ikke bli større enn å bruke en hingst som blir tappet på norsk jord.
Så hva er problemet, hva er trist??
Chris
Jeg synes generelt ikke det er spesielt gøy og oppsiktsvekkende når norske investorer kjøper hingster, setter dem på danske stasjoner og lar dem bli ridd av danske ryttere. Dette i seg selv er ikke trist, men ikke mer interessant enn når en hingst skifter eier uansett hvem som selger og kjøper.
Mitt innlegg gikk ikke på artikkelen, men på kommentarene om at dette er spennende, herlig og flott for norsk hestesport. Flott at det finnes engasjement og kapital, men trist når det nesten utelukkende kanaliseres til andre lands ryttere og avlsforbund.
Og det mener du er de som investerer i hingster sin feil, eller modellen norsk varmblod driver etter?
Hadde NV drevet etter en modell som var godkjent i de andre avlsforbund,hadde det vært mulig å ha en god hingst stasjonert i Norge og eksportert transportsæd ut av landet.
Etter dagens modell, kan ingen andre forbund benytte en norskkåret hingst.
En annen ting er jo at de norske investorene som kjøper hingster er flinke til også å la norske ryttere nyte godt av innkjøpene. Eksempler på norske ryttere som nyter godt av at norske investorer kjøper gode hingster er Stein Endresen,Ellen Birgitte Farbrot,Isabell Bache,Silje Bakken og Torun Jordet.
Så jeg skjønner fremdeles ikke hva som er så trist??
Men misunnelsen er en sterk kraft….
Og hvor mange norske hingsteholdere er det egentlig,og hvor mange av de bruker ikke norske ryttere?
JJ horses- bruker bl.a Isabell Bache og hingstene er som oftest stasjonert i Norge og alltid også kåret i NV
Stall Holtaas- har jo Talisman stasjonert i Norge og regner med at det er en norsk rytter på han også kåret i NV
Stall K- har ansatt Torun Jordet
Tailormade-har hestene stasjonert i DK men bruker bl.a Silje Bakken og Ellen Birgitte Farbrot,en 3 års hingst var også stasjonert i Norge i år.
Tobajo- har Disney, født i Norge,står i trening i DK men Trude Hestengen rir han,kun kåret i Norge
Fam Hansen-Har avlshesten Ulrich Z og datteren Malin Hansen rir også kåret i Norge
Kristin Andresen-har hingstene i Tyskland og DK ,Stein Endresen og Isabell Bache er ryttere. Swix står vel også i Norge og er kåret i Norge
Per Martens- har hesten stasjonert her i Norge og regner derfor med at han har norsk rytter og kåret i Norge.
Så har vi hingsten Royal Olymp,han ble innkjøpt til Norge pga skade så han ris vel ikke men er også kåret i NV.
Så hvem du mener som kun bruker utenlanske ryttere og at det ikke gavner norsk sport er jeg spent på å høre hvem er….
Nå blander du kortene og tillegger meg meninger jeg ikke har. Jeg kan ikke se at en oppramsing av norskkårede hingster har noe med dette gjøre? De som handler eller avler hingster og kårer dem i Norsk Varmblod, gjør en innsats for norsk avl og gjennom det for sporten. De hingstene som er stasjonert her i landet får flest hopper, hvert år, så lenge avgiften man krever står i forhold til hingstens alder og/eller kvalitet. Det siste er en ABSOLUTT forutsetning.
Det handler minst av alt om misunnelse. Det handler om å ha et brennende ønske om at vi skal få til en bærekraftig avl av ridehester her i landet, som igjen er en forutsetning for å kunne løfte frem en «rytternasjon».
La meg først komme med tre påstander:
1. Det finnes kapitalkraft til å investere i topphingster og legge penger i avlsfremmende tiltak. (Norske oppkjøp og arrangementer de senere årene viser det.)
2. Interessen for avl i Norge er sterkt økende. (Norsk Varmblod har hatt en opptur, men personlig føler at personlige konflikter og enkeltpersoners «innsats» har revet ned mye som er bygget opp. Vi er ikke mange nok til å dra i forskjellige retninger; det er ikke rom for verken kupp eller vendetta.)
3. Det finnes et sluttmarked. NRyF har ca. 50 000 medlemmer.
Summen av disse punktene kunne vært fantastisk, men det er den ikke. Hvorfor?
Noen kommentarer til tre påstander:
1. Kapitalkrefter som investerer i topphingster er avhengig av et marked for sine hingster. Hoppegrunnlaget
i Norge er svært begrenset – ca 250 aktive avlshopper. Det er derfor viktig at hingster får tilgang til et bredt marked. Avl er næring.
2. Avl av varmblodig ridehest er i dag «internasjonal» og ikke nasjonal. Med det menes at man i dag avler på det samme genetiske materialet. Et lands avlsforbund eks. NV er derfor ingen egen «rase». All avl i Norge uansett stamboktilhørighet er NORSK avl, og all aktivitet som kan øke interessen for avl og sport i Norge er av det gode. En «stambok» er en av flere innsatsfaktorer i avlen. Hingster kåres i flere forbund – det samme gjelder for hopper. At man har ulikt syn på stambøker betyr da ikke at det foreligger personkonflikter eller «vendettaer» ? Mangfold gir fremgang for alle.
3. Alle norske avlere har «norske ryttere» som sitt markedsegment. I tillegg strekker fler seg etter eksportmarkedet. Det er godt for norsk avl,sport og næring – uansett stambok !
Gøy med diskusjon! Jeg merker jeg nesten bobler over av innestengte greier, og dette blir sikkert kjempelangt. :)
For å ta de tre påstandene igjen:
1.Kapitalkraft. Hvis du ser på bedekningstallene for 2009 i våre naboland Sverige og Danmark, så ser du at kun en liten topp på hhv. seks og åtte hingster hadde mer enn hundre hopper, og langt de fleste har under 50 og veldig mange har under ti – noen av disse norskeide. Jeg minner om at min kommentar i utgangspunktet handlet om jeg ikke finner at slike oppkjøp er «spennende, herlig og flott» for norsk hestesport. Men tenk om slike hingster hadde stått i Norge, markedsført seg på konkurransebanene her i landet og blitt tilbudt hoppeeierne til fornuftig pris? Da kunne avl vært næring i Norge også.
2.Ja, avl av ridehester er internasjonal, og selvsagt er ikke NV en rase. Men vi er nå engang slik skrudd sammen at i en fotballkamp mellom Norge og Danmark, så heier ikke nordmenn på Danmark fordi de uansett har samme genetikk. Det er gøy å få til noe eget og bra, noe å være stolt av og «eie».
Du sier at vi har bare har 250 aktive avlshopper her i landet, og samtidig mener du det er et behov for et mangfold av forbund. Jeg mener at når vi er få og små, så er vi avhengig av samhold. Det betyr på ingen måte at jeg mener at alt som foregår i NV er bra.
3.Jeg tok med punkt tre om medlemstall i rytterforbundet for å vise at det finnes et sluttmarked for hestene vi avler. Noen hevder at det ikke gjør det.
Og så til det som Christine sa, om at det ikke er noen kostnad å importere sæd. Jeg synes tallene jeg skal vise også klargjør at vi ikke kan avle hester her i landet som kan konkurrere prismessig med de man importerer, med mindre det foretas en prisjustering på de hingster og tjenester som tilbys.
For det første har det etablert seg et skremmende høyt prisnivå på de avlsstasjonene som hovedsaklig befatter seg med ridehestavl. Fascinerende nok opereres det gjerne med en rimeligere pris for travere på samme sted.
Som ny og uerfaren oppdretter føles det kanskje likevel trygt å oppsøke en stor og kjent stasjon med spesialkunnskap om ridehester. Kanskje man ønsker litt rådgivning, kanskje man ikke vet at det finnes prisgunstigere alternativer eller at det økonomisk lønner seg å kjøre over grensen til tross for toll og avgifter. Kanskje er man så heldig at man ikke behøver å tenke på pris, eller at man føler at pris er irrelevant fordi man bare skal skal produsere ett føll for å beholde selv.
Forestill deg først at du bor i Danmark og skal bedekke hoppen din. Du bestemmer deg for en hingstestasjon som du har hørt er størst og best, og velger en hingst som på dette tidspunkt er mest brukt i landet. Hoppen din må insemineres to ganger på første brunst og en gang på neste. Så er hun drektig, og du kan hente henne etter seks uker.
Du har da hatt følgende utgifter når hoppen er drektig på 90 dager:
Sprangavgift og 90 dagers avgift inkl. mva: 8 750 Dkr.
Oppstalling seks uker inkl mva: 3 675 Dkr.
Ultralyd ved drektighet inkl. mva: 625 Dkr.
Utgifter totalt inkl. mva: 13 050 Dkr.
Tenk deg så at du som nordmann vil bruke den samme hingsten her i Norge, og du vil bruke den stasjonen her som markedsfører seg som ledende. Hoppen din må stadig insemineres to ganger på første brunst og en gang på neste, og du kan hente henne etter seks uker.
Du har da hatt følgende utgifter når hoppen er drektig på 90 dager:
Sprangavgift og 90 dagers avgift inkl. mva og pålegg til norsk «mellommann»: 11 250 Nkr.
Tre flyforsendelser og toll: 7 000 nkr.
Stasjonsavgift (morsom avgift med ukjent innhold) inkl. mva : 2 500 Nkr.
Veterinær inkl. mva: 2 500 Nkr.
Oppstalling seks uker inkl. mva: 7 875 Nkr.
Utgifter totalt inkl. mva: 31 125 Nkr.
Vi har jo hingster i Norge også, men disse er som regel enten helt unge og umeritterte både som individer og avlshingster (naturlig nok), med ukjent fertilitet (naturlig nok) og en pris som på ingen måte gjenspeiler dette. Så har vi noen som er kåret, men som aldri har gått i sporten eller bevist sin verdi på noen annen måte – også her uten at det gjenspeiles i prisen. Til slutt en samling «gamlinger» som har mistet interesse i sine respektive avlsforbund og er «dumpet» i Norge. Og jaggu har vi ikke noen hederlige unntak også!
Men la oss nå late som du velger å gå for en norskstasjonert hingst. Du går stadig til stasjonen du oppfattet som størst og best, og du har stadig hoppen som må insemineres på to brunster. Du vet ingen ting om hingstens fertilitet eller nedarving, den er bare tre år, men den er fin å se på og du tar sjansen. Den skal etterhvert gå en middelmådig bruksprøve i Danmark, som eneste i sitt «hold» får den ikke endelig avlsgodkjennese i DV.
Du vil da hatt følgende utgifter når hoppen er drektig på 90 dager:
Sprangavgift og 90 dagers avgift inkl. mva: 12 500 Nkr.
Oppstalling 6 uker: 7 875 Nkr.
Seminavgift inkl. mva: 750 Nkr.
Veterinær inkl. mva: 2 500 Nkr.
Utgifter totalt inkl. mva: 23 625 Nkr.
23625.- er en normal utbetalt månedslønn. Sammenlign gjerne med summen dansken brukte på å få hoppen sin drektig med en hingst i verdensklasse.
Jeg er ganske sikker på at samtlige innehavere av avlshingster i Norge mener de har hingster som kan tilføre avlen noe. Jeg er også ganske sikker på at de alle ønsker en «avkastning» på sin investering. Det er opp til hoppeeierne å vurdere hvorvidt hingsten passer til eget hoppemateriale. Hjelp til slik vurdering finnes også.
Det koster drøyt kr. 100.000 å fremavle en 3 års ridehest. Tror man at man ikke er i stand til å selge avkommet for denne summen eller mer, kan det godt hende at man bør beskjeftige seg med annen virksomhet med mindre man ønsker å subsidiere sin hobby. Det er derfor viktig at alle avlsparametere nøye er vurdert før man går inn i avlsvirksomhet (hvorav «stambok» er en av dem) Bedekningsprisene,slik de er i Norge og slik de er for importsæd, er av mindre betydning, kostnadsbildet sett under ett. Selvfølgelig kan man ønske at de var lavere.
I «små» populasjoner er behovet for mangfold stort. Det kan lett bli ensretting og «innavl» hvis vi alle skal gå i takt. Derimot er det ingenting i veien for at norske avlere kan holde sammen og ha toleranse for den enkelte avlers «ståsted». Det er vel slik ordet «samhold» får riktig betydning.
Så er det også slik for mange at man «heier» på «den» som i den enkelte situasjon er best – uavhengig om «den» er norsk eller utenlandsk . Og selvfølgelig er man stolt over å være en god norsk avler.
Med dette takker jeg for meningsutvekslingen !
Jeg også at innehavere av avlshingster i Norge mener de har hingster som kan tilføre avlen noe. Men den norskstasjonerte hingsten i mitt eksempel fikk i følge NVs bedekningslister to hopper, så vi får kanskje aldri vite hva den kan tilføre. Mon tro hvordan tallet hadde sett ut om den var tilbudt markedet til en akseptabel pris og på gode vilkår?
Jeg heier som bare det på alle fine hester, men det fremstår for meg som en slags dårlig og dyr EØS-avtale å skulle bli medlem i et annet lands forbund og registrere hester der. Hvis vi tar DV som et eksempel, så kan det arrangeres privatkåring på norsk jord, men man får ikke være ordentlig med på leken og delta på eliteskuet for å kjempe om medaljer og titler. Vil man delta på offisielle føllskuer, unghestskuer, hoppekåringer og egnethedstest, så må man kjøre til Danmark. Samtidig er man eksludert fra NVs arrangementer for føll og unghester.
Når man kjenner bakgrunnen for den voldsomme promoteringen av DV i Norge, så tenker man at det er enkelte «elementer» det er godt å være kvitt, men også ressurser det er synd å miste.
Hvis en skriver så direkte kommentarer, som så lett identifiserer de omtalte, er det vell naturlig å følge Avlshest.no`s oppfordring mht fullt navn.
Hei NORGE!
Jeg er overrasket over at missunelsen er så stor. Jeg har drevet med travhester og ridehester i over 30 år og skjønner god at dere som er så vitende om avl og priser ikke kommer noe videre. Kjøp en travhest så får dere virkelig vite hva en insiminering koster.(ca.80-100000).Jeg tror at hvis man skal avle for p tjene penger i Norge så må man slutte med en gang,dette er vanligvis bare et pengesluk – dette er for de som synes det er moerro og ønsker å ha en spennende hobby.Jeg skjønner heller ikke hvorfor dere klager på de som er best,det er jo frivillig å velge veterinær slik som alt annet her i livet. Hva er forresten galt med DV, alle andre land ink. Sverige samarbeider jo om avl.men her på berget så er det en liten gruppe som ikke har skjønt sitt eget beste. Lykke til videre med AVL
Bente Berg, det er mulig det er feigt å undertegne med en signatur (dog ikke veldig anonym). Jeg tok i litt ekstra for å få til debatt, og da spiller det liten rolle om jeg heter Per eller Kari slik jeg ser det, så lenge det utelukkende er brukt informasjon og tall som ligger åpent på nett. Hvis du mener jeg kommer med faktafeil eller er uenig, så er det mye spenstigere om du skriver det enn å etterlyse navn og adresse!
Svante, det som er fint med travhestavl er at både oppdretter og eier kan tjene penger på hvert løp hesten går. Det er ofte store beløp man må betale i avgifter ved reproduksjon, men den store summen betaler man kun hvis det blir et levende føll. Delt risiko mellom hoppeeier og hingsteeier.
Det er ikke noe galt med Dansk Varmblod. De er flinke og ekstremt markedsorienterte, og ikke minst villige til å dele med seg av kunnskap og erfaring. Super samarbeidspartner! Men det er nå engang et forbund for et annet land, med de begrensninger og kostnader det medfører.
Ingen vil kjøpe en norskfødt hest fordi den er norskfødt; den må være like god eller bedre enn den importerte med tilsvarende pris. Det er kostnadsfylt å reise over hvis man ønsker hesten merittert på linje med de danske hestene, og Dansk Varmblod har dessuten en høy pris på kontingent og arrangementer. Den norskfødte DV’en vil allerede på fosterstadiet ha et økonomisk handikap som vil øke i takt med alder og kåringer. Hvordan skal de norskfødte kunne bli et fullverdig alternativ? Skal de være bedre? Og hvis vi ser helt bort fra det økonomiske; tenk så kjedelig å avle en Breeders-vinner, også står det bare «Danmark» som oppdretter på resultatlisten?
Helt til slutt (fra min side), en liten kommentar til promoteringen av DV i Norge. Slik jeg har forstått det er det fire aktører som (helt eller delvis?) har vendt Norsk Varmblod ryggen av ulike årsaker, og velger å registrere hestene som Dansk Varmblod. Det er de selvsagt i sin fulle rett til å gjøre.
Det betenklige er måten man forsøker å få flere med seg. De fire aktørene har alle tidligere hatt styreverv eller ansettelsforhold i Norsk Varmblod, og arrangerte i høst et unghestchampionat kombinert med privat DV-hoppekåring. Dette har man reklamert for ved å sende ut mail.
Undertegnede har aldri vært i kontakt med noen av nevnte aktører annet enn som representanter for Norsk Varmblod. Jeg er likevel satt på maillista som man kaller nettverksbygging. Jeg kan vanskelig tolke dette annerledes enn at man har tatt med seg medlemmers kontaktinformasjon fra Norsk Varmblod og bruker denne til å fremme egne interesser. Dette er i beste fall urent trav, i verste fall noe langt mer alvorlig.
Jeg synes at det HCG her tar opp belyser et tema som mange ikke tenker nevneverdig over. Jeg er 100 % enig at det lille avlsmiljøet i Norge bør forsøke og dra i samme retning, og at profilerte ryttere og investorer kan bidra enormt for NORSK avl.
Det synes merkelig for meg at noen finner snev av sjalusi i innleggene over, tvert imot er det sunt med et litt kritisk blikk noen ganger. OG hva angår full navn eller ikke på debattantene, så synes jeg det bør få være opp til hver enkelt. Dersom lesere hadde sluppet å føle seg presset til å utlevere sitt fulle navn, så ville det kanskje blitt mere konstruktive debatter her inne. Husk at medlemmer av styret i NV o.a. må være forsiktige med hva de sier offentlig, men som privatpersoner bør de få lov til å uttrykke private meninger offentlig. Mener jeg. :)
PS: oppfordrer samtidig til å ikke komme med surmaga og grunnløse beskyldninger mot andre personer; debatter er alltid best når de er saklige og veldokumenterte (les: relevant! dokumentasjon).