Så var alle Breedersvinnerne kåret for i år. Dressurvinnerene var danske, sprangvinnerne tyske og feltrittsvinnerne svensk og dansk. Det store spørsmålet blir da: Hvor er de norskoppdrettede hestene? Er de ikke gode nok eller er det andre grunner til at de ikke kommer til start?
Uvisst av hvilken grunn var det i hvert fall langt mellom de norskoppdrettede hestene i de tre finalene. I dressuren var det en og annen – i sprangen måtte vi ned på 10. plassen i 5-års klassen for å finne en Norsk Varmblod. I 6-års klassen var det også bare en NWB til start. I feltritt var det så få startende at det er vanskelig å si noe i det hele tatt. Jeg må si at jeg er litt overrasket da NBT er det eneste ungheststevnet jeg vet om i hvert fall hvor det faktisk er litt penger i potten.
Det positive er at det viser seg at de hestene som har hevdet seg i NBT siden oppstarten i 1999 har gjort det godt i ettertid. I sitt augustnummer i år hadde Ridehesten sett på hvor det hadde blitt av Breedersvinnerne etterpå. Og det viste seg at flesteparten av dem hadde gjort karrierè enten i Norge eller i utlandet.
Men hvis vi skal ha noe håp om at det blir flere norskoppdrettede stjerner i fremtiden er vi jo avhengige av å se litt på det materialet vi allerede har. For å finne ut hvor vi kan forbedre oss. Det som er utrolig synd er at det ikke finnes noe statistikk på norskoppdrettede hester. Som Ridehestens journalist fant ut finnes det faktisk ikke engang komplette resultatlister fra de ni årene NBT har blitt avholdt. Dette gjør det vanskelig å trekke noen konklusjoner, selv om Ridehestens gjennomgang gir et ganske godt bilde. Dette er utrolig synd også med tanke på forskning relatert til ridehestavl. I vårt naboland Sverige har det skjedd utrolig mye på forskningsfronten i de senere år. Og det er ingen tvil om at dette hjelper avlen.
Her hjemme har det ikke skjedd så mye ennå, men ting er litt på gang. På UMB er en masterstudent i gang med en masteroppgave om de norske kvalitetsbedømmelsene. Men hun møter samme problem som Ridehestens journalist – fra noen årganger finnes det ikke komplette resultatlister med avstamning å oppdrive. Fra kvalitetsbedømmelsen! Jeg må si jeg er ganske overrasket. En trenger ikke være statistiker for å skjønne at statistikk hvor hele årganger mangler er problematisk. Da er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å forske. Men Siri Furre gir seg ikke, og graver videre for å få så gode tall som mulig.
Så kan en jo bare håpe at arrangørene begynner å ta vare på resultatlistene fremover. Det er i hvert fall et godt sted å begynne.
Hvor var de norske? Vinner av breeders feltritt for femåringer, Carlista CS, er norskfødt, men hun er førstegangsregistrert i ASVH.
Et naturlig spørsmål: Hvorfor velger mange å registrere sine norskfødte hester i andre forbund?
Denne siden er forresten et glimrende tiltak. Ramlet over den helt tilfeldig, og den fyller virekelig et behov ettersom Norsk Varmblods sider er en vits. Stå på videre!
Hei, og tusen takk for hyggelig tilbakemelding og nyttig informasjon. Følg med oss videre, og kom gjerne med tips!
Helt enig med den andre kommentatoren, denne siden er akkurat det vi trenger i Norge.. :) Dere er lagt til feed’n på skrivebordet.
Grunnen til at mange velger å registrere i andre forbund må NV ta litt på sin egen kappe. Sneversynte og ovenfra-og-ned holdninger, er gjennomført i foreningen. Jeg forstår ikke hvordan et forbund så lite og ubetydelig som NV ikke kan ønske avlere velkommen med åpne armer, men de synes nok det er bedre å tilbakevise nye visjoner og inspirasjon med en gang. Hvis man har en renraset engelsk fullblod avlshoppe som er registrert som en britisk sportshest (med gode egenprestasjoner) får man ikke godkjent avkommene i NV, av ukjent grunn. Hvis det er godt nok for Zangersheide (som hoppe-eierene valgte å registrere avkommene i) burde det iallefall være godt nok for Norsk Varmblod!