‘Ingen hov, ingen hest’, ‘en god hest har ingen farge’ og ‘ikke kjøp en hest med problemer, problemene kommer uansett’. Alle ordtakene er sanne, ifølge tidligere medlem av hingstekåringskommisjonen i KWPN, Sjak Laarakkers.
– Den perfekte dressurhesten har så mange forskjellige karakteristikker og alle som er viktige, henger sammen, sier han. Selvsagt må hesten ha grunnlaget i orden for å kunne vokse til perfeksjon. To ting er veldig viktig for meg, karakter og riktig eksteriør. Når en av disse faktorene mangler, fungerer det ikke.
Han husker tilbake da faren sa at han ikke skulle kjøpe en hest med problemer, siden de vil komme før man anser det. – Selvsagt var jeg sta og fikk problemer. Jeg aksepterer at en hest med ujevne bein også sannsynligvis vil få problemer, og at en hest med eksteriørfeil vil bruke lenger vei til toppen – eller aldri komme dit. En hest med en dårlig innstilling er også et ikke-utgangspunkt. Innstillingen er hva som gjør hesten, men akkurat hva som er den riktige holdningen er forskjellig fra rytter til rytter. En amatørrytter trenger i mine øyne en mindre sensitiv hest, mens en profesjonell ønsker en ‘heitere’ hest.
– Det første du ser er selvsagt helheten. Det er også forskjellen. Når man ser på en hest tenker du ‘dette er alt’ og du er villig til å være mer tolerant overfor andre ting. – Hodet er det første du ser på. Et vakkert hode er selvsagt fint, men det er ikke det viktigste. Dessuten, sammen med muskelutviklingen av framparten kan hodet fortsatt forandre seg. Jeg anser nakken, eller rettere sagt bruken av den, som mye mer viktig. I teorien har en perfekt nakke lengde, og er bygd i oppoverbakke med god toppmuskulatur. Det viktigste er at hesten er kapabel til å bære hodet og nakken på en korrekt måte.
‘Ingen hov, ingen hest’ er viktig for Laarakkers. Det er ekstremt viktig for en topphest å ha gode høver og riktig beinstilling. Han foretrekker at dressurhesten har lange bein. – En langbent hest utstråler grasiøsitet. Også, med lange forbein og en lang, skrå skulder er hesten langt mer kapabel til å bevege seg fra skulderen og dermed med mer kapasitet. Miss World er heller ikke 160 cm høy …
Han gjør ingen unntak for galoppen til hesten. – Når en hest har en kort og kantete galopp, er det rett og slett umulig å forandre det gjennom trening. Det samme for skrittet. – Et grusomt trav kan forbedre litt, men det blir aldri bra. Det er annerledes for travet. Jeg er ikke bekymret når en ung hest ikke klarer å trave med frambeina mot nesen og det ser litt vanlig og kjedelig ut. Hesten må ha tid til å utvikle seg og bli sterkere. Det er mye viktigere at hesten kan skifte gir og være i balanse.
Avslutningsvis påpeker Laarakkers at en god sportshest ikke blir det av seg selv. Alle faktorer som involverer stall og trening hjelper eller ødelegger fremtiden. Smeden, fôret, treneren og rytteren – bare når alt jobber og passer sammen kan hesten, uansett hvor perfekt, vokse mot toppnivå.