John Madden forklarer hva han ser etter i unghesten når han er på jakt etter den nye, store sprangstjerner.
John Madden er gift med Beezie Madden, en internasjonal sprangrytter på høyeste nivå. Sammen driver de John Madden Sales Inc hvor de trener hester og ryttere. Ekteparet valgte ut hesten Authentic som unghest, og han vant blant annet to olympiske lagmedaljer og individuell sølvmedalje i VM i 2006. I en artikkel hos The Chronicle of the Horse forteller han litt om hva han ser etter når han er på jakt etter unghester.
For det første påpeker han at det alltid vil finnes unntak. Dessuten vil han ikke påstå at han alltid har rett. Å velge ut hester innebærer en høy risiko, og han blir ikke innleid for å velge ut hester fordi han aldri gjør feil – men fordi kundene håper han gjør færre feil enn andre.
Prosessen skal være gøy. – Ikke glem at hester ikke vet hvor mye vi har betalt for dem, skriver Madden. – Hvis vi betaler for mye er det vår feil, og ikke deres. Hvis de ikke er hva vi drømte om, er drømmen vår feil og ikke deres. Hvis vi ikke ser på hver enkelt hest med øynene om å maksimere deres potensial er det vår feil, ikke deres.
Aptitude
Den viktigste karakteristikken Madden ser etter hos unge hester, er talentet – hestens evne til å bli trent, lære og gi repons til rytteren, og temperamentet mens den gjør det. – Å akseptere trening og læring er to forskjellige ting. Hester som ikke er gode elever har vært en stor skuffelse for meg – den eneste risikoen som er større enn en ikke-lærende hest er en halt hest.
Gjennom prøveperioden er det viktig å utfordre ridbarheten, kapasiteten, forsiktigheten, karakteren og helsen på en mild måte slik at man får en realistisk vurdering av hvor mye forbedring hesten kan lage over en normal prøveperiode på to dager.
På dag én rir man 15-20 minutter bakkearbeid og hopper kun i moderate mengder. Det er veterinærens ansvar å undersøke helsetilstanden til hesten, men det kan både være verdifullt og gjøre jobben hans mer komplett ved å selv foreta undersøkelser under ridning. På bakken bør man skifte hånd ofte, og ri mange volter i hver retning med varierende diameter i skritt, trav og galopp. Hvis det er mulig er det også fint å ri hesten på forskjellig underlag.
Dag to består av bakkearbeid og mer krevende hopping. Du skal også teste inntrykkene du fikk fra den første dagen. Dag to er til for å teste spørsmålene man fikk dagen før.
Det overfladiske
– Når jeg først møter en hest, er jeg veldig interessert i å legge merke til så mye jeg kan om eksteriøret, formen og kvaliteten på hovene, blikket i øynene og den generelle framtoningen. Hva er kroppstypen, er den tung eller lett? Har den merker etter sporene? Har den noen blemmer eller merker på beina, eller andre steder på kroppen? Før jeg ser hesten i aksjon, ønsker jeg å se ham i stallen og forsøke å utvikle et forhold til ham. Hvis hesten har betydelige defekter i eksteriøret eller beina kan det hende vi velger å ikke engang prøve hesten. Så viktig føler jeg eksteriøret er, forteller Madden.
Han mener det er viktig å legge godt merke til beina, og hvorvidt hesten f.eks. padler eller er inn- eller uttået. Lengden på ryggen venter han med å bedømme til han har sett hesten hoppe. Nakken skal være lett og velformet. Hodet, ørene og øynene er også veldig viktige for Madden. Han liker ikke søte hester, men foretrekker mer en holdning og et uttrykk som en ‘arbeidsmann’. Øynene skal være snille, og han liker ikke hester med mysende eller små øyne. Ørene skal bevege seg fritt og helst ikke være for tett satt sammen. Hesten skal ha en munn som er klar for å akseptere bittet.
Øynene – sjelens speil
Madden setter stort fokus på øynene. – Jeg mener oppriktig talt at øynene er sjelens speil. Når jeg ser på en hel hest er jeg veldig interessert i proporsjoner. For meg er en ideell spranghest veldig sterk og kraftfull bak og forholdsvis lett i nakken og skuldrene. Når man ser på hesten i sin helhet, er det viktig å ikke bli for opphengt i mange små detaljer, men på samme tid må man benytte anledningen til å identifisere mulige ulemper ved den.
Bevegelsene er også viktige. Skrittet skal være løst og langt. Bakbeina skal bevege seg godt opp innunder hestens kropp, men overtrampet er ikke noe som Madden synes skal vektlegges. I trav kan man måle hestens balanse. Den skal være fri, og sunnheten er helt kritisk. I galoppen kan man observere enda mer om hestens balanse og temperament. – Husk at når man prøver veldig ‘grønne’ hester er ikke bytter avgjørende, men defekter i bevegelser eller temperament som kan skape komplikasjoner når man trener på dem bør noteres ned.
Spranget
Madden liker å gjøre sprangtestene forholdsvis lette for hestens treningsnivå. – Jeg liker å se hesten på sitt beste, og ikke verste. Jeg er ikke interessert i å teste hesten, jeg er veldig interessert i å gi den mulighet til å vise seg fram på den beste måten.
Å analysere spranget i seg selv mener han er sjokkerende enkelt. – De skal fra den ene siden av hinderet og over til den andre uten å være borti. Det er bra hvis de hopper høyt. Det er dårlig hvis de hopper lavt. Det er bra hvis de ikke er borti, det er dårlig hvis de er. De er gode hvis de er modige på hinderet.
Madden er spesielt interessert i hvordan hesten forlater bakken. – Hesten skal eksplodere når han forlater bakken, hvor beina går etter det, er ikke spesielt viktig for meg. Hester lærer å putte beina deres på riktige plasser – nøkkelen er at de tar av som en rakett. Hvis hesten forlater bakken bra og hopper opp med skuldrene, vil tyngdepunktet gå opp og den vil ha en god bane over spranget. I midten av spranget er jeg interessert i å se om hesten er rund, at den er atletisk og at kroppen ikke fryser og blir stiv i luften.
Landingen skal være framover og lett. – Jeg liker det ikke når hester lander ‘dødt’ eller i en haug. Hvis de gjør det blir ridbarheten vanskeligere på en teknisk bane. I landingen er jeg også lydhør for stønning og lyder. Hvis hesten lander tungt, er den sannsynligvis det, og det kan være helt avgjørende for den langsiktige helsetilstanden. Det er viktig å legge merke til hestens balanse i steget etter landingen. Den skal raskt reetablere balansen og heller ikke ha hoppet så voldsomt at den lander på nesen. Legg også merke til hvor raskt hesten gjenopptar en rytmisk galopp. En konsistent rytmisk galopp er helt avgjørende når man ser etter hester som er lette å ri.
Madden liker selv hester med mye blod i, som har mye energi og som er lette på beina. Det bekymrer ham ikke om en ung hest er ‘heit’, det bekymrer han mer om de er kjedelige. I prosessen med å velge hester er det veldig viktig å forsøke å være objektive. – Vi holder alle på med dette fordi vi elsker hester, og det er veldig lett å forelske seg.
Det beste rådet Madden kan gi, er å aldri glemme at du virkelig trenger å elske hesten. Det vil komme gode dager, og det vil komme dårlige dager. Hans avgjørende spørsmål er ganske enkelt. – Må jeg virkelig ha ham? Elsker jeg ham virkelig? Hvis så er tilfelle – lykke til med din nye hest!
Artikkelen kan leses i sin helhet hos The Chronicle of The Horse.
Vær den første til å kommentere