Regelverket endres

Trolig blir det nytt avlsregelverk i løpet av sommeren, hvor blant annet kåringsbegrepet kan forsvinne.

Det rapporterer Norsk Varmblod på sine nettsider. Årsaken er at EU-kommisjonen er i ferd med å gjennomgå alle regelverk vedrørende avl for å sikre fri handel og større åpenhet hvor avlsspørsmål behandles likt både i EU- og EØS-land. Regelverket blir nå felles for alle produksjonsdyr, inkludert hest.

NV skriver at de i begynnelsen av 2009 var i kontakt med Mattilsynet for å klargjøre myndighetsstruktur ved hingstekåring. De stilte spørsmål ved berettigelsen av kåringsloven i lys av EU-direktiv og EØS-avtale. NV vil avlegge sin innstilling til Mattilsynet/LMD i løpet av neste uke.

Mattilsynet inviterte alle godkjente hestavlsorganisasjoner, samt Norsk Hestesenter til et orienteringsmøte 16. mars der også representanter fra LMD (Landbruks-og Matdepartementet) og UMB (Universitetet for Miljø- og Biovitenskap) deltok.

Onsdag rapporterte Ridehesten Norge at de svenske eierne til hingsten Syrinxian stevner den norske stat for brudd på EU-/EØS-regelverket. Gjennom EØS-avtalen forplikter Norge seg til å implementere og følge en rekke EU-regler. – Vi anser at Norge burde ha implementert avlsdirektiv 427 og 428, hvor det blant annet står at det ikke kan stilles krav om kåring. Vi mener også at den norske stat med sitt krav om kåring i henhold til kåringsforskriften bryter med loven om fri flyt av varer og tjenester over landegrensene, uttalte svenske Erik Schaumann som er jurist og en av de to eierne bak Syrinxian.

De har anket kåringsavgjørelsen etter at hingsten ikke ble kåret på Bjerke forrige uke. To norskeide hingster ble kåret, mens to utenlandske ikke oppnådde godkjennelse. – Vi anker kåringsavgjørelsen ettersom vi ikke er enige i begrunnelsen til at Syrinxian ikke ble kåret, som gikk ut på at en samlet lav vurdering av 6-åringen ikke kunne kompensere for interessant avstamning, forteller Schaumann.

Dette er ikke første gang Schaumann og hans partnere har gått til sak. De har tidligere stevnet den svenske stat på bakgrunn av lignende saksforhold med tidligere kåringsregler i Sverige. De vant fram etter fire år og ble tilkjent en ersatning på 2,5 millioner kroner, samt en tilkjennelse av saksomkostninger på 800 000 kroner. Etter det ble den svenske stat felt i EU-domstolen og det svenske regelverket er endret. Det går nå ut på en poengvurdering framfor den tidligere avlsgodkjennelsen.

Her følger en pressemelding fra deltakerne på møtet:

EU-kommisjonen har nå laget et forslag der også Norge har anledning til å komme med innspill. Det nye vil være at raseorganisasjoner som er godkjente vil få større rom for egne beslutninger når det gjelder stambokføring og godkjenning av avlsdyr, dvs både hingster og hopper. Kjernen i forslaget er at alle hester med godkjent stamme skal opptas i stambok.

«Kåring» er et begrep som EU ikke sier noe om i sitt forslag. Det kan bety slutten på dagens kåringsforskrift slik vi kjenner den i Norge. Imidlertid er det viktig å presisere at det ikke vil være snakk om et totalt frislipp av hingster i framtidas hesteavl i Norge. De godkjente avlsorganisasjonene vil selv kunne bestemme hvilke kvalitetskrav de vil stille til avlshingster og hopper, og det vil bli arrangert utstillinger også når det nye systemet er på plass. Det vil fortsatt ikke være anledning til å bruke hingster med arvelige lidelser, noe som også er beskrevet i dagens Lov om velferd for hest. Hvilke lidelser det er snakk om vil variere fra en hesterase til en annen.

Utspillet fra EU-kommisjonen kommer ikke som noen overraskelse verken på avlsorganisasjonene eller NHS. Samtlige avlsorganisasjoner som var til stede på møtet understreket at framtidas avlsarbeid vil bygge på en langsiktig strategi med tydelige mål nedfelt i de ulike avlsplanene. Men framtidas stambøker vil trolig bestå av ulike nivå der hester vil ha ulike rettigheter ut fra hvilket nivå de er rangert inn i.

I forslaget ligger det også at godkjente avlsorganisasjoner vil ha et avgrenset geografisk område for sitt virke. Derimot er det ennå ikke klart i hvor stor grad Norge kan ha særvilkår for en eller flere raser.

– Vi har allerede signalisert at vi ønsker et system likt dagens kåring for de nasjonale rasene fjordhest, dølahest, nordlandshest/lyngshest og kaldblodstraver. Dette er raser som vi har et spesielt ansvar for. Her er NHS og de aktuelle avlsorganisasjonenen helt på linje, sier spesialrådgiver for hesteavl på NHS, Tore Kvam.

Samtidig er det er klart at behovene er ulike hos avlsorganisasjonene. For eksempel er Norsk Varmblod og Norsk Ponniavlsforening en del av en internasjonal hestepopulasjon, som i forhold til de nasjonale hesterasene har helt andre hensyn å ta. 

Pr i dag er det usikkert i hvor stor grad Norge kan gå inn med særvilkår. Det er heller ikke klart om det fortsatt vil være slik at alle avlsplaner må godkjennes av styret ved NHS slik tilfellet er i dag.

Mattilsynet ønsker fortsatt innspill fra avlsorganisasjonene og NHS som skal bringes videre til EU-kommisjonen. Trolig blir det nye avlsregelverket klart i løpet av sommeren. Neste trinn blir da å tilpasse EUs nye regelverk her i Norge, noe som er et omfattende arbeid. Med den tempoplanen som ble skissert i møtet, kan de nye reglene begynne å gjelde forut for avlssesongen 2014.