Viktige forskjeller i oppvarmingen for sprang- og dressurhester på lavt og høyt nivå.
Oppvarmingen forbereder hesten for både psykisk og fysisk arbeid. Den aerobe kapasiteten forbedres ved at hjertefrekvensen øker og blodet dirigeres om fra de indre organene til musklene. Blodets egenskaper forandres med høyere andel røde blodlegemer og arbeidet gjør at temperaturen i blod og muskler stiger med cirka en grad, hvilket igjen gjør at hemoglobinet transporterer syre mer effektivt, skriver Sara Slottner for Hippson.se. En hjertefrekvens på 140 – 160 slag i minuttet er tilstrekkelig for å oppnå en økning av kroppstemperaturen. Oppvarmingen forbereder også senen på arbeidet, hvilket tillater at de kan strekkes mer uten å skades.
Oppvarmingen er altså en viktig del av prestasjonen, men til tross for dette finnes det lite forskning på temaet. Et britisk forskerteam har studert forskjellen i oppvarmingsopplegget hos sprangryttere på høyt og lavt nivå. Resultatet viser at rytterne i høye klasser varmer opp lengre i tid, og det som framfor alt skiller de fra de andre var hvor lenge de skrittet. De hoppet også noen flere sprang på oppvarmingen.
En lignende britisk studie er gjort på dressurhester. Man sammenlignet oppvarmingen av hestene før en lett klasse, middels klasse, Prix St. Georges og Grand Prix. I gjennomsnitt var hestene cirka en halvtime på framridningen, mens tiden økt med vanskelighetsgraden på klassen. Det viste seg også at hestene ble varmet opp lenger på nasjonale stevner uansett klasse. Rytterne som skulle ri lette klasser travet mer enn de øvrige, mens før de to vanskeligste klassene galopperte rytterne betraktelig mer under framridningen.
Kilde: Hippson.se
Vær den første til å kommentere