Det understreket Edward Gal på sin dressurclinic under KOHS, hvor grunnridningen var i fokus.
En engasjert Gal ble gjennom nærmere to timer presentert for flere lovende ekvipasjer som fikk med seg verdifulle tips videre, i tillegg til at han gjorde en ridende demonstrasjon selv. Tidsskjemaet var stramt, og med jevne mellomrom fikk han også spørsmål fra publikum via speaker. Blant annet lurte noen på hvordan en typisk uke for konkurransehestene hjemme hos Gal så ut. Han forklarte at det stort sett går i grunnridning, og relativt lite øvelser. Når et stevne nærmer seg, begynner han å ri enkelte øvelser ca. 10 dager i forkant, og generelt i en høyere form. 2-3 dager før stevnet rir han gjennom deler av programmet, men sjelden hele: han ønsker ikke at hestene skal lære seg programmet og gjøre ting automatisk, men utelukkende respondere på ham i stedet. Ved hjemkomst lar han hestene få noen rolige dager innen de blir satt i gang igjen, og understreker at han ikke starter på hestens maksnivå mer enn 1-2 ganger månedlig.
– Keep doing fun things, svarte han på spørsmålet om hvordan han motiverer sine hester. Han vektla både å kjenne hestens grenser og ta hensyn til dens dagsform, i tillegg å tenke variasjon både i hestens hverdag og treningsopplegg. Selv om øvelsene er de samme, behøver de ikke utføres likt hver gang. Dette gikk igjen i hele clinicen, gjennom Gals kjepphest: kontroll.
– When you do something, you need a reaction – it does not matter how old they are
Først inn på arenaen var den 6 år gamle Tailormade Red Rebel (e.BH Romanov/Donnerhall) ridd av Lotte Skjærbæk, og 3-årshingsten Tailormade Ralph Lauren (e. Skovens Rafael/A-Dur/Voltaire), ridd av Silje Bakken. Sistnevnte hingst ble for øvrig med Gal hjem til Holland.
Begge hestene fremsto som kalde i hodet på tross av sin alder, og ekvipasjene fikk som resten av deltakerne på clinicen bryne seg på mange tempovekslinger i alle gangarter, og ulike øvelser. 3-åringen hadde store bevegelser, og fikk beskjed om å gjøre både travet og galoppen noe mindre – sistnevnte ved hjelp av å ta den inn på volte. Ellen Birgitte Farbrot fikk også litt starthjelp med sin nye sponsorhest Tailormade Mr Pink (De Noir/Goldstern).
Tempovekslinger, tempovekslinger og tempovekslinger
Gal understreket viktigheten av at man a) alltid må få en reaksjon på det man ber om og b) bli ettergivende når man får det svaret man vil ha – altså fjerne hjelperne idet hesten reagerer, slik at den fortsetter å gjøre det den har fått beskjed om av seg selv inntil den får en ny beskjed. Rytterne fikk jevnlig oppfølgning, spesielt på hendene. – Senk hendene dine for å senke hestens nakke, og slapp av i hendene når hesten slapper av i nakken, formante Gal – den må løfte ryggen og bære seg selv. Under arbeidet med tempovekslinger i skritt med Ralph Lauren, altså noe av grunnlaget for senere piaff, understreket Gal at formen egentlig er irrelevant på dette nivået – det viktigste er reaksjonen, at hesten faktisk går frem i det den får beskjed om det, og venter når den får beskjed om det. Begge rytterne fikk beskjed om å vente med å gi beskjed om en ny forkortning eller økning inntil hesten var løsgjort og lett i hånden.
– If you have control of the tempo – you have control of everything
Enkle grep som tempovekslinger og endring av håndstillingen kan også løse andre problemer, som demonstrert av den ene av de neste to ekvipasjene – vinner av Stall-Ks 4-årschampionat 2009, Tailormade Temptation (e.Tuschinski/Haarlem), ridd av Silje Bakken. Denne hesten ble tidvis ganske trang foran, og rytteren fikk beskjed om å ta hesten tilbake i tempo, slappe av i hendene og samtidig løfte dem noe inntil hesten kom mer frem til loddplan. I sidebevegelsene mistet hesten tidvis rytmen, og rytteren fikk beskjed om å ri noen steg rett frem hver gang dette skjedde, for så å fortsette øvelsen når hesten igjen var i balanse. Gal foreslo også at hun skulle ri noe slakere linjer innimellom, slik at rytmen kunne bibeholdes.
Ekvipasjen som vant Intermedaire 1 tidligere samme dag, tyske Maik Kohlschmidt og vallaken Tailormade Akon Askelund (e. Akinos/Pari-Ace Dane), gjestet også clinicen til Gal. Denne hesten er stortgående, og Gal fokuserte på løsgjorthet og lydighet også for denne ekvipasjen. – Hver gang du slapper av, og han ønsker å fly av gårde, tar du ham tilbake igjen – slik at du virkelig føler at du kan slippe tøylekontakten, og han forblir i samme form og tempo.
De jobbet også med å gjøre hesten mindre stor i gangverket, og samtidig kvikne steget uten å forstørre det. For arbeidet med traversene fikk Kohlschmidt beskjed om å bli på sporet, og kun bøye hesten til tydelig innvendig side inntil den slappet av. – Tenk nesten litt som versade, sa Gal, som en forberedelse før Kohlschmidt vendte inn i traversen, hvor også han fikk beskjed om å ri tempovekslinger – for å få mer uttrykk i selve øvelsen. Dette ble også gjort i bytteseriene, helt ned til enere – for å få mer luft i byttene.
Videre jobbet ekvipasjen også med piruetter, hvor Gal vektla at han ikke ønsker en hest som utfører øvelsen av seg selv på vane og automatikk. Kohlschmidt jobbet derfor med en storvolte som utgangspunkt, som ble gradvis minsket mot et tenkt senter, hele tiden med fokus på at hesten skulle bibeholde rytmen selv og vente på rytterens beskjed om vendingen – som da gjerne var kun noen steg, før hesten igjen fikk vende ut på stor volte og starte øvelsen på nytt.
– Make it easy
Gal viste selv også tempovekslinger i selve piruetten under sin egen demoridning, med en 16 år gammel, rutinert vallak etter Jazz. Kun ved å flytte hendene parvis noen usynlige centimeter til inn- eller utvendig side i vendingen, økte eller forkortet han tempoet tydelig med bibeholdt balanse.
Også med denne hesten vektla han tempovekslinger som en gjennomgående faktor i alle gangarter og øvelser. – Det kan være kjedelig å se på, men for meg handler det om at jeg skal ha kontroll og følelsen av at jeg kan gjøre hva jeg vil, med lettest mulig hjelpere. Han demonstrerte dette ved å slippe tydelig ut på tøylene i en samlet galopp, hvor hesten responderte med å forbli i samme form og tempo, og understreket at denne tilstedeværelsen og konsentrasjonen fra hestens side også gjaldt i skrittepauser, nedtraving og så videre – hvilket selvfølgelig krever at man er fokusert selv også.
Han fortalte at han selv alltid gjorde et antall tempovekslinger som en kontroll både før og mellom ulike øvelser, og dersom man ikke har denne kontrollen, er det ikke nødvendig å ri øvelsen i det hele tatt før hesten er på plass. – Så lenge det føles bra, kan man gjøre forandringer, gjøre det vanskeligere. Gal demonstrerte deretter hvordan tempovekslingene i skritt, med ekstra energi og et stadig kvikkere steg i forkortningene, ble til piaff. – Make it easy, understreket Gal.
Noen av hovedpoengene til Gal
- Behold kontrollen via tempovekslinger og regulering av formen. Gjør også jevnlige kontrollsjekker før og mellom øvelser.
- La hesten arbeide av seg selv. Fjern hjelperne (slapp av i hånden, ta vekk sjenkel) i det øyeblikket hesten reagerer korrekt, og forvent at den fortsetter å gjøre det den har fått beskjed om, inntil den får en ny beskjed.
- Ikke gjennomfør en øvelse dersom takt eller tempo forandrer seg på hestens initiativ.
- Forandre øvelser, slik at hesten ikke begynner å gjøre ting på autopilot – den skal kun reagere på rytter.
- Ta hyppige skrittepauser (- If a test lasts about six minutes, why work any longer at home?), men behold hestens konsentrasjon underveis: Du skal kunne føle at hesten kan gjøre hva som helst, når du ønsker.
Vær den første til å kommentere