– Ryddig, nyttig og lærerikt

I år var det flere nordmenn som hadde lyst til å dra på tur til hingstekåring i KWPN. Her er Tormod Bakke Johnsen og Kady Bessebergs inntrykk fra arrangementet.

For Tormod Bakke Johnsen, som står bak Tobajo Sporthorses og hingster som Tobajo Picez, var det hans første tur til hingstekåring i et annet forbund enn Norsk Varmblod. Tidligere har han vært på hingstekåring på Starum og AEG. Her forteller han om sitt inntrykk av hingstekåringen i KWPN:

– Det var gøy å være der! Det jeg først og fremst følte jeg mens jeg satt på tribunen var at jeg satt blant mange tusenvis med kolleger, og folk som var veldig interessert. Personlig fikk jeg også mye ut av dette, det er kjempeviktig for meg å møte andre i bransjen og knytte kontakter.

På det faglige området var det veldig nyttig å se så mange hester på én gang, og få et innblikk i hvilke hingster og linjer som går igjen, spesielt for hoppestammene. Vi fikk jo sett vår dose med Voltaire i og med at han går mye igjen i stammene på både dressur- og spranghingstene, og det hadde jeg aldri oppdaget hvis ikke vi hadde vært der. Det er noe helt annet å være tilstede enn å lese resultatet på en liste, eller i en reportasje i et blad hvor man får med seg topp tre eller ti. Det man leser i blader sier ikke nødvendigvis noe om hvilke morslinjer som dominerer blant de 200 hestene man ser, og det er gull verdt.

Sammenligner man med norsk avl, synes jeg ikke vi skal være flaue over kvaliteten. Men vi mangler mengden med hester og mulighetene. Jeg misunner dem erfaringen og det gode systemet, men vi kan lage de samme hestene.

Dessuten likte jeg messa svært godt. Sammenlignet med andre store ridestevner var det ikke fokus på rideutstyr, men i stedet tilrettelagt for oppdrettere og avlere. Det var langt mer en bransjemesse med boksinnredninger, stallutstyr, traktorer, fôrhekker, matter, ridebunner osv. Jeg kom hjem med 7 kg med kataloger, brosjyrer og bøker!

Innsideinformasjonen som du (Avlshest.no ved Åse-Berit Jamne, journ.anm.) videreformidlet fra bl.a. via inspektør og tidligere komitémedlem Cor Loeffen – var også svært interessant, og jeg tror det vil være et veldig viktig verktøy å ta med seg når man skal prøve hester, se på hingster og også når man skal velge hingster til egne hopper framover.

Kady Besseberg står bak Stutteri Enga og kjøpte sin første avlshoppe som føll da hun var 12 år gammel. Hun har tidligere vært på hingstekåring i Danmark og Norge.

– Det var en fantastisk interessant tur. Spesielt med tanke på at alt var så mye større enn det jeg har opplevd i Herning. Spesielt var jeg imponert over løshoppingen. Den foregikk med en enorm ro og alle hestene fikk samme sjanse og utfordring. Det var ingen ekstra høyde og bredde for å teste ut om hesten virkelig klarte de store hindrene. Og gjorde den en feil ble hinderet umiddelbart senket.

Så ble det et forsøk på denne høyden, før det igjen kom opp på maxhøyden. I Norge har jeg opplevd mer enn en gang at unghestene med god teknikk har feiget ut på de store høydene, og dermed fått dårligere karakter enn en med middels teknikk som ikke får øket hinderhøyden. Dette systemet var virkelig noe å trakte etter og hestevelferden sto i høysetet. Kan også nevne at hesteeieren omtrent ikke fikk bidra med noe inne på banen. Det hele ble styrt av 6-7 banemannskap som alle hadde hver sin oppgave. Skikkelig ryddig.

Så synes jeg også vi var flinke, vi dømte ganske likt med dommerne og plukket ut de samme favorittene. Men til forskjell fra i Norge så vektlegges morslinjene langt mer, og det var tydelig at de var mer opptatte av mødrene enn fedrene på mange måter. Det merket man ved at de selekterte ut fine hingster som ikke hadde gode nok prestasjoner på morssiden.

Det som også var gøy å se, var gangartskvaliteten på spranghestene. Det var overraskende å se at mange av dem hadde virkelig god gang.

Mangfoldet var fantastisk! Det var så gøy å se utrolig mange hester, det mest spennende var kanskje muligheten ti å se veldig mange avkom av de samme hingstene. Det var veldig lærerikt å se at hingster i samme familie hadde samme bevegelsessett og samme måte å hoppe på. Det å se mange avkom etter samme hingster er noe vi ikke har mulighet til i Norge, og som avler så kan man virkelig lære mye av at hester er så forskjellige. Og som avler kan man lære mye av å se hvordan farsrollen bidrar med omtrent de samme fordeler eller mangler på så mange forskjellige individer.

Hvis man skal trekke fram noe som var negativt for vår del, så var det at vi ikke skjønte så mye av det som ble sagt. Det meste foregår på nederlandsk, så hvis vi reiser tilbake skal vi sørge for å leie headset med engelsk oversettelse så vi forstår mer av hva som blir sagt. Men det var en virkelig bra tur!