Ny forskning har gransket i hvilken grad man kan forutsi hestens avlsverdi ved å se på resultater fra unghestbedømmelser.
I en artikkel på Hippson.no skriver husdyragronom Sara Slottner om den svenske sportshestavlen. Avlsmålet for den svenske varmblodshesten er å produsere «en ädel, korrekt och hållbar varmblodshäst som genom sitt prestationsinriktade temperament, sin ridbarhet, goda rörelser och/eller hoppförmåga är internationellt konkurrenskraftig». For å oppnå dette må de riktige individene settes i avl, noe som krever at man kan identifisere det beste genetiske materialet og se bort fra den delen av prestasjonen som beror på eksempelvis trening.
Arvbarheten viser hvor stor del av hestens egenskaper som kommer fra arv, og vises som et siffer mellom 0 og 1. Høy arvbarhet betyr at en stor del av hestens kapasitet kommer fra arv, mens en lav arvbarhet tyder på at miljøet påvirker den aktuelle egenskapen i størst grad.
Ved eksteriørbedømmelser har type og trav ved hånd høyst arvbarhet (cirka 0,4) mens ben og bevegelsenes korrekthet har veldig lav arvbarhet med bare 0,08. Gangarter under rytter har arvbarhet mellom 0,38 og 0,53 mens sprangegenskaper mellom 0,17 og 0,33. Mankehøyden er den egenskapen som i størst grad avhenger av arv av de som blir målt på unghestbedømmelser, med en arvbarhet på 0,84.
Arvbarheten for en egenskap er ofte noe høyere på treårstesten sammenlignet med kvalitetsbedømmelse, som kan forklares av at den treårige hesten i mindre grad har blitt påvirket av miljøet. Av samme grunn er arvbarheten for konkurranseresultat lav sammenlignet med arvbarheten for resultat på unghestbedømmelse. Hestens fremganger på konkurransebanen avhenger av mange faktorer utenom genene. Arvbarheten for konkurranseresultat i sprang er 0,27 og 0,16 i dressur. Med andre ord avhenger en mindre del av konkurranseresultatet i dressur på hestens stamtavle, sammenlignet med sprang. Trenden for svenske hesters avlsverdi i sprang har steget siden midten av åttitalet, med størst økning for sprangegenskaper. Dette kommer blant annet av import av gode hingster og hardere seleksjoner av hingster i avl.
Den genetiske korrelasjonen mellom to egenskaper viser hvordan egenskapene henger sammen. En positiv genetisk korrelasjon betyr at egenskapene har en positiv sammenheng, og at man kan avle for å forbedre begge to samtidig. Er derimot korrelasjonen negativ innebærer det at avl for å forbedre den ene egenskapen kommer til å påvirke den andre negativt. Ettersom avlsmålet for den svenske ridehesten fokuserer på både dressur og sprang er det nesten en forutsetning at begge har en positiv korrelasjon for at avlsarbeidet skal ha framgang. Den nye forskningen viser heldigvis at det er en positiv genetisk korrelasjon mellom totalindeksen i dressur og sprang, skriver Slottner. Det gjør at avlsmålet kan beholdes.
Verdien av arvbarhet i hesteavl
Arvbarheten er et beregnet mål på målte egenskaper, som derfor også påvirkes av måleenheten og målemetoden. Hvis man ikke måler det samme hver gang vil en egenskap få lav arvbarhet uavhengig om den har en sterk genetisk arvelighet eller ikke. Dette kan også være en forklaring på hvorfor mankehøyde (en cm er en cm) har fått høyere arvbarhet enn eksteriøre egenskapsmål (dommeren som måleenhet). Høy arvbarhet betyr dermed ikke nødvendigvis at en stor del av hestens kapasitet kommer fra arv, mens en lav arvbarhet at miljøet påvirker den aktuelle egenskapen i størst grad. En lav arvbarhet kan like mye være et uttrykk for stor variasjon i bedømmelsene knyttet til dommerfaktoren, og en høy arvbarhet uttrykk for lite variasjon i bedømmelsene. Det kan dermed også bli problematisk å beregne og tolke genetiske korrelasjoner mellom egenskaper. Les mer: http://www.reierstadridehest.no/2010/02/avlsdata-fra-f%c3%b8llfestivalen-2007-og-2009/
En dansk undersøkelse gjort tidligere i år (husdyragronom Tanja Pless, gjengitt i Ridehesten Hippologisk 9/10) så på sammenheng mellom ridbarhetsmål målt ved sadelkåringer i Dansk Varmblod (3488 hopper mellom 1995 til 2007 hvorav 90% 3-åringer) og DV-hestenes sportsresultater i sprang og dressur fra 1997 til 2007, for å si noe om man måler det man ønsker å måle ved unghesttestene i DV. Det ble også simulert ulike scenarioer med ulike innhold av egenskapsmål i bedømmelsene/måleenhetene man hadde i utvalget, som en metode for å finne frem til den beste måleenhetsdefinisjonen og målemetoden. De fant stor positiv sammenheng (0,9) mellom ridbarhetsbedømmelsen og sportsresultater for dressurhestene, men ingen sammenheng (nesten 0) for spranghestene. Dansk Varmblod har i 2010 splittet bedømmelsen ved sine hoppekåringer i sprang og dressurdisiplin.