Oppdaget av en sprangrytter

Jazz topper rankinglisten for dressurhingster. Det var den hollandske sprangrytteren Nico Witte som oppdaget ham.

Han solgte hingsten for noen få år siden, men eier fortsatt en av Jazz’ kårede hingster, Wynton.

– Jeg kjøpte Jazz som føll. Jeg så ham første gang da han var tre måneder gammel, og da kjøpte jeg halvparten. Opprinnelig er jeg sprangrytter og red internasjonale stevner i mange år. Jeg hadde noen penger igjen, og jeg valgte å kjøpe et føll. Det føllet var altså Jazz. Han hadde fantastiske bevegelser! Han var ganske tynn, men beveget seg virkelig bra. Som 3-åring ble han godkjent i KWPN, og da jeg lagde den første annonsen for ham på stutteriet, brukte jeg teksten «one in a million» og nå er han nummer en i verden!

– Jeg beholdt ham i fjorten år. I begynnelsen sa folk at Jazz-hestene var nervøse og ikke for vanlige ryttere å ri på, men jeg har alltid sagt at han er et talent utenom det vanlige og at avkommene er utrolige – for de profesjonelle rytterne vil han være topp. Jeg tror det er mange Jazz-hester ikke bare i Holland, men også i Tyskland og Danmark, og også i Australia og Amerika som gjør det virkelig godt, spesielt i Grand Prix. Tineke Bartels red ham for meg og jeg solgte ham som fjortenåring. Da var historien slutt, men jeg har fortsatt mange hester etter Jazz fordi jeg er utrolig stolt over å ha hatt Jazz og å ha avkom etter ham i stallen.

Hva var det med ham som føll som gjorde at du ble interessert?

– Han hadde et helt utrolig trav. Jeg sa at jeg måtte kjøpe ham fordi jeg aldri hadde sett et trav som det, og det var sånn jeg ble en dressurmann. Nå har jeg flere dressurhester enn spranghester i stallen – jeg tror forholdet er cirka 80/20%.

– Er det noen spesiell blodlinje som fungerer ekstra godt med Jazz?

– Egentlig ikke. Vi har mange hingster hvor man sier at den trenger en høy og langbent hoppe fordi hingsten har korte ben eller lignende. Men jeg tror at Jazz passer mange hester. Den eneste hesten du ikke vil bruke på Jazz er en nervøs, liten og elektrisk hoppe. Da bør du ikke bruke Jazz. Men han passer også mange hester i Tyskland. Jeg tror ikke de har brukt ham nok der, de har mange hester i øyeblikket som er litt late i bakbeina – ikke elektriske nok. Hvis de hadde brukt Jazz for fem, seks, syv år siden ville de hatt en langt bedre og mer moderne dressurhest i Tyskland nå.

Tror du man kan avle for høyeste nivå og samtidig også for amatører? Eller lar det seg ikke gjøre?

– Jeg tror de fleste hestene etter Jazz ikke er for amatører. Spesielt hoppene, de er mer nervøse og elektriske. For de profesjonelle, eller semiprofesjonelle, er Jazz helt topp. Ikke alle, men de fleste.

Hvem tror du vil bli den beste avlshingsten med Jazz som far?

– For øyeblikket er det Wynton. Han er en svart hingst etter Jazz ut av en Matador-hoppe. Jeg tror at han for øyeblikket er den beste godkjente Jazz-sønnen i Holland. Han var fløyhingst under kåringen, vant 70-dagerstesten og frem til nå har han vunnet alle hingstekonkurransene. I vanlige konkurranser får han 70/71 %. Han er en veldig talentfull hest. Jeg har ti åringer etter Wynton og de er alle svarte og vakre med utrolige bakbein og med et ukomplisert temperament. Den tyske linjen er bra for gemyttet. Vi hadde en premieseremoni for noen måneder siden. Det var 14 hester på rekke, 5000 folk som klappet. 13 hester løp avgårde, mens Wynton stod som en statue. Det er veldig bra, spesielt for en hest etter Jazz.

En stund så det ut som alle kom til å avle veldig spesialiserte hester i dressur eller sprang, men nå ser det ut til at man trenger litt sprangblod i hoppen for å lage en god dressurhest – Parzival, Totilas har begge sterkt sprangblod i stamtavlene?

Nå har vi spesialisering og jeg tror det er bra. Jeg tror vi må sørge for at dressurhestene er bygd i oppoverbakke og at de har lengre ben – men ikke for lange. Jeg mener at spesialiseringen er bra, men i begynnelsen kom alle dressurhestene ut av spranglinjer fordi de hadde gode bakbein og de var sterke. Men innen ti år tror jeg ikke det vil være flere direkte sprangmødre i stamtavlene i dressuravlen. De vil være i den tredje, fjerde eller femte generasjonen som et resultat av spesialiseringen.

Kilde: Horzemagazine