– Det spiller ingen rolle om hingsten kommer fra Australia eller Norge. Hvis den er bra for hoppene våre, vil vi ha ham. Det sier Dr. Jan Greve, mannen bak hingstene Voltaire og Guidam.
Australske Horzemagazine tok en prat med flere velkjente mennesker under kåringen i KWPN tidligere i år. Flere hingster ble avvist til stor forundring blant publikum. Blant disse var Quidaro e. Quidam de Revel/Corrado I/Coriander/Schampus xx. Fuksen er eid av Jan Greve, som mener hingsten er bedre enn sin tidligere Quidam de Revel-sønn, Guidam. Men nemda mente at bakbeina var for rette, og dermed ble hingsten avvist. (Hingsten ble noen uker senere godkjent i Oldenburg International, journ. anm.)
Det var Dr. Greve som oppdaget Voltaire som 2-åring. – Ingen andre ville ha ham, han hadde en stor hovsprekk. Han tok også en annen hingst frem fra intet, nemlig Julio Mariner xx som har gjort stor suksess innen sprangavlen.
Når det gjaldt avvisningen av hingsten Quidaro, hadde han dette å si:
– Jeg synes hesten min er et fenomen. Jeg har hatt flere gode hester, men jeg tror dette er en av de aller beste. Han er svært atletisk, han har en veldig, veldig løs kropp og du klarer aldri å få ham i trøbbel. Hvis hestene kommer for nær et hinder, så liker jeg de som kan komme seg ut av det fordi de er atletiske og har evnen til å gjøre det. Han er elastisk, har en fantastisk front og han er svært intelligent. Han har også en super galopp. Jeg trodde jeg hadde funnet en bedre Guidam. Han ligner på Guidam, men jeg tror han er bedre, han er løsere og mer smidig.
– Vi kommer kanskje tilbake igjen i august. Da har vi en ny vurdering foran de samme dommerne, men da skal han vises under sal.
Men bakbeina vil vel fortsatt være de samme?
– Jeg ser ikke noe galt med beina, ikke engang som veterinær. Jeg ser ikke noe som er feil …
For en spranghest kan ofte litt rette bein være en bra ting?
– Haseleddet må være lavt til bakken, da har du lange lår med god muskelsetting til hasen. Det er som naturen forteller oss – du ser en katt og du ser et rådyr – du ser forskjellen i bakparten. Katten hopper bedre enn rådyret.
På spørsmål om hvilke hingster han ser på som de viktigste akkurat nå i nederlandsk sprangavl, velger han å trekke ut Indoctro, Tangelo van de Zuuthoeve og Corland (Corlando DVE). – Cantos er en ung hest som produserer svært bra og som ser ut til å lage gode sportshester.
Men er det ikke bare den samme miksen av det samme grunnleggende blodet? Cor de la Bryere, Landgraf, Ibrahim – ikke noe nytt?
– Det er ikke noe nytt, forandringer skjer ikke så raskt i hesteverden som vi tror. Et år i hesteverden er ti år, og i Holland har vi alltid en miks. Vi har egentlig ingen rase, vi har mer det beste utvelgesesprogrammet. Det spiller ingen rolle om hingsten kommer fra Australia eller Norge. Hvis det er bra for hoppene våre, så vil vi ham. Jeg tror dét er styrken til den hollandske avlen – det er et svært godt selekteringssystem hvor vi ikke ser på om det skal være samme rase, vi mikser alt det vi kan.
– Det gir mening, men du trenger å ha et annerledes trav enn hva dressurhesten har. Spranghesten bør sprette mer fra bakken og ikke ha så mye forlengelse som dressurhesten. Det gir egentlig ingen mening, du tjener ingenting på travet, men du kan bedømme hvor atletisk kroppen er når du ser en ung hest og hvordan han traver.
Hvis man ser forholdet mellom eksteriør og sprang, så viser en studie i Hannover at det var et negativt forhold mellom eksteriøret og senere suksess i sprangridning?
Looking at the relationship between conformation and jumping, the study in Hanover discovered a negative relationship between conformation and later jumping success…
– Min egen erfaring tilsier at det er mange forskjellige typer hester som kan hoppe. Det finnes noen grunnleggende ting. De må ha lave haser, og en lang muskel der. De bør være korrekte og friske hester, men den største hemmeligheten er innvendig – det er musklene, smidigheten og styrken i kroppen som lager en virkelig god spranghest – sammen med intelligensen. Det er langt mer relatert til interne kvaliteter enn vi kan måle enn det ligger i anatomien eller i den store eller lille hesten. Du kan ha små hester med et kraftfullt sprang og galopp som kan gjøre en virkelig god jobb, og du kan ha store hester som ikke har stor nok kapasitet. Vi ser for mye på eksteriøret i sprangridnig, det er annerledes for dressuren.
Ser du noen gang på avlsverdien til en hingst?
– Avlsverdier forteller deg det du allerede visste, men da blir det skrevet ned.
Kilde: Horzemagazine
Be the first to comment