Jens Meyer som tidligere jobbet på statstutteriet Celle forteller hva han ser etter i et føll.
Jens Meyer som også har jobbet som dommer har en stor familiebedrift i sin hingstestasjon «Hengststation Jens Meyer». Australske Horzemagazine har tatt en prat med Meyer om hva han ser etter i føll i forbindelse med Hannoveranerforbundet føllauksjon.
– Hvis jeg vil kjøpe et føll og kommer til føllauksjonen i Verden, hvordan kan jeg øke sjansene for å få et bra føll?
– På auksjonen er alle føllene valgt ut spesielt. Vi har 8000 føll og for oppdretterne er det viktig å få føllet sitt til føllauksjonen fordi de da har en god sjanse til å få en god pris. De tilbyr alle sine gode føll til utvelgelsene, så føllene som kommer på auksjonen er av god kvalitet.
Det er vanskelig å velge føllene fordi de alle er i forskjellige aldre, og å se kvaliteten i unge føll er ikke så lett. Men de fleste som kommer til auksjonen har vært vinnere på føllskuer. På mitt føllskue deltar 80 føll,og topp tre til fem velges ut til auksjonen.
Først får du se DVD-en og katalogen før auksjonen. Du kan se i katalogen for å se føllenes stammer, hva hestene har gjort, hvordan de konkurrerer og kvaliteten på hoppen. Alle føll er pene, men tre år senere ligner det på moren. For meg er det beste valget å kjøpe et føll ut av en kvalitetshoppe. Morssiden er viktigere enn hingsten. Å kjøpe et føll er en god sjanse for å få seg en topphest. Når føllet senere er to eller tre år er det sannsynligvis for dyrt.
– Det er noen ting vi ikke vil se. Hvis man har et føll som traver rundt med halen i været, så betyr det at føllet ikke er avslappet, og at det ikke viser sine sanne bevegelser. Det er som om du har ridehesten din i boksen sin i 14 dager og så slipper ham ut- han viser noe som egentlig ikke er der. Så det du vil se, er et føll som er avslappet – med en hale og rygg som svinger – en bakpart med god motor. Med et føll er det å se bevegelsene litt spesielt, og for å få en garanti må du finne svaret i stamtavlen, i eksteriøret og i suksessen hoppen har hatt i sin bruksprøve. Så ser du i hingsteboken til Mr Christmann (som skriver de årlige hingstebøkene for Hannoveranerforbundet) og ser hva hingsten har produsert. Da kan du se en rød line. Sammenlign hingstens resultater med hoppens resultater og du har nesten en garanti på at du får føllet du ønsker deg.
For meg, når jeg ser etter en dressurhest, så må den ha et annerledes eksteriør enn en spranghest. Overlinjen er svært viktig, men å se i et føll hvordan den vil utvikle seg er veldig vanskelig. Det er da du må tenke på hingsten og hoppen. Selv når ser på den første presentasjonen av føllene kan du ikke være sikker. Noen føll gjør det ikke så bra den dagen – føllet har kanskje kjørt i to timer til auksjonen og viser seg kanskje ikke så godt.
Det er noen virkelig flinke oppdrettere som får føllene til å trave – men det du ser er ikke alltid det du får, så det er bedre å tenke på stammen. Etter jeg har notert meg hvilke føll jeg er interessert i, ønsker jeg å se dem på hard bunn. Der ser du sannheten. Det er fullstendig akseptert at man går i stallen og får oppdretteren til å ta ut føllet for en videre besiktelse. At føllet beveger seg der og at du kan se at føllet er korrekt og at beina er gode. Ingen snakker om dette, men det kommer nok problemer senere, så man vil ikke starte med beinproblemer. Vi vil ha godebein. Noen føll er ikke helt rette i begynnelsen, men du må bestemme deg for om dette er et problem eller ikke. Dette kan du se på den harde bunnen, og ikke femti meter unna på tribunen.
Skrittet er også viktig. Når du ser føllet i auksjonshallen, så blir det presentert i trav og det er vanskelig for føllet å komme tilbake i et avslappet skritt. Igjen – du ser om skrittet er korrekt på den harde bunnen. Men det vil alltid være litt spekulering, for alle føll kan gå fordi de har lange bein og en liten kropp. Det er da du skal se på moren igjen – hvordan går hun? Se på moren, se på føllet og sammenlign. Hvordan vil føllet utvikle seg? Særlig for dressurhesten er eksteriøret viktig – ikke bare at det er et pent føll.
Følg med videre – snart kommer del II.
Be the first to comment