Hva er KWPNs styrke?

Hva er den hollandske stambokens styrke når det gjelder avl av spranghester?

Det australske magasinet Horzemagazine har laget en reportasje om KWPNs kåring i s’Hertogenbosch i år, hvor de har snakket med flere fremgangsrike personer om KWPNs fremganger i avl og sport.

Paul Hendrix er en suksessrik hestehandler sammen med sin bror Emileär. På spørsmål om hva han mener er KWPNs styrke i spranghestavlen, forteller han at det er flere faktorer som er grunnen til den hollandske stambokens dominans. Delvis er det fordi man fra starten var åpen til å få det beste hestemateriellet fra hvert land til Holland for å føre avlen til et høyere nivå. Dette, i kombinasjon med at man alltid har vært svært selvkritiske i egen avl, er grunnen til suksessen, mener Hendrix.

Han mener at Indoctro, Heartbreaker, Concorde og Libero H er de viktigste av de etablerte spranghingstene. Sønnen Wittinger (ue. Nimmerdor) er Indoctro-sønnen som Hendrix har høyest forventninger om at vil ta over etter Indoctro. Indoctro selv har produsert alt fra OL-hester og verdenscupfinalister til amatørhester med god ridbarhet og særdeles bra gemytt. Heartbreaker preger avkommene med mye kampånd og glød. At de har mye blod, er noe som også kunne gjøre at de ikke alltid er like lette å ha med å gjøre, forteller Hendrix.

Concorde gir, som sin far Voltaire, forsiktige og veldig bra spranghester som går alt fra amatørklasser til Grand Prix. En del av hestene er ifølge Hendrix for forsiktige.

Han mener også at Libero har to fantastiske sønner i Ustinov og Numero Uno. På spørsmål om hvorvidt han mener det er noen av de yngre hingstene som bør vise seg fram mer, trakk han fram Ukato (e. Stakkato/Lierat) og Verdi (e. Quidam de Revel/Landgraf) som han mener er lovende.

Han ønsker seg imidlertid mer friskt blod og gjerne fullblods ettersom han synes at avlen er blitt en stadig ny blanding av tre-fire store blodslinjer med Almé, Cor de la Bryere, Capitol og Landgraf.

Ulempen med den hollandske avlen er at oppdretterne tenker kommersielt og avler for å selge sine føll og derfor benytter seg av de populære hingstene i stedet for hingster med mye, eller ren, fullblod. Han påpeker også at hingsteshowet i 2010 var urovekkende ettersom det var altfor lite blod i hestene – kanskje den laveste andelen på 20 år. Dette er en virkelig kilde til uro, mener Hendrix, som synes at Shutterfly er en hest med mye fullblod og at fullblodshesten er nødvendig på grunn av elastiteten.

Avlskommisjonen møtte pressen hver dag under den hollandske hingstekåringen, og de fikk tøffe spørsmål fra pressen. Et av dem dreide seg om en av de deltakende hingstene e. Chacco Blue/Irco Lando som viste seg fantastisk under løshoppingen. Denne hingsten fikk tommelen ned av kommisjonen og gikk ikke videre til 70-dagerstest. Pressen ville vite hvorfor hingsten ble avvist. Kommisjonens leder, Arie Hamoen, fortalte at hingsten var én av ni avkommer som var blitt til noe. Dessuten var det også noen uklarheter fra et veterinærmessig standpunkt og også i stamtavlen. Etter pressekonferansen kom det også fram at det var problemer med røntgen.

At det var lite fullblod i hestene ble også tatt opp på pressekonferansen. En av journalistene påpekte at ingen av hingstene med mye fullblod hadde blitt utvalgt til bruksprøven. Hvorfor skulle man da avle på fullblod om kommisjonen hadde den holdningen? Svaret var at hingsten ikke kunne godkjennes bare fordi den var et fullblods om den ikke hadde de samme kvalitetene som de øvrige hingstene. Men om oppdretterne i stedet bruker hingster med mye blod så kommer man til få samme resultatet som med fullblod.

Kilde: breedersforsuccess.com