KOHS er i gang

Høydepunktet for de fleste fremmøtte under showets første dag var uten tvil clinicen med Edward Gal.

Før clinicen ble det arrangert en Intermediaire II-klasse, hvor de svenske fargene dominerte den øverste delen av resultatlisten. Med 65,737 % tok Mads Hendeliowitz/Weihenstephaner (e. Warsteiner) seieren med knepen margin til nummer to, nederlandske Stéphanie Peters på Salvador (e. Lancet).

Svenske Ulla Håkonsson er rukket å bli 72 år og har en imponerende merittliste. Hun har blant annet vært svensk mester 12 ganger med fem forskjellige hester, og hun har i tillegg også vært nordisk mester i sprangridning på en hest hun senere hadde suksess med i dressur.  Torsdag la hun beslag på tredjeplassen med den eneste hoppen i startfeltet, nemlig Richelle (e. Rivero II).

Beste norske ble Jonas Elvebakk på Cartier (e. BH Cavan) på en femteplass. Ekvipasjen oppnådde 62,6 %. 11 ekvipasjer stilte til start.

Da Edward Gal kom inn i arenaen, reiste publikum seg og og fikk nederlenderen til å føle seg velkommen. Nyheten om at hans beste hest, Moorlands Totilas, var solgt til Paul Schockemöhle ble kjent tidligere på dagen, og det var uten tvil gårsdagens «snakkis». Dette ble imidlertid ikke kommentert av Gal under clinicen. Den 8-årige KWPN-hingsten Voice (e. De Niro x Rohdiamant) viste seg å være en verdig erstatter for Totilas. Hingsten er tidligere ridd av Imke Schellekens-Bartels.

Det enkle er ofte det beste, sies det – og dette var prinsippene Gal også arbeider etter. Hesten skal gå frem når man legger sjenklene på, og den skal tilbake når man ber om det. Dette er grunnpilaren for videre trening, og man må til enhver tid ha hesten foran seg. Tempovekslinger ble lagt inn i alle elementer, også i piruettene og sideførende bevegelser. Viktigheten av å la hesten får skrittepauser ble også vektlagt, i tillegg til å la hesten gå i forskjellig form. – Det er ikke bra for en hest å gå i samme form hver dag, time etter time, forklarte Gal.

Når det gjaldt trening av unghestene forklarte Gal at han med 3-åringene som regel lar de jobbe to dager før de så får to dager fri, så jobber de nye to dager med to dager fri – og så videre. 4-åringene og de eldre unghestene blir det satt større krav til, mens Grand Prix-hestene jobber fem dager i uken. Felles for alle hestene er at de er ute flere ganger hver eneste dag.