Stipendiat Åsa Viklund mener svenske oppdrettere må bruke avlsindeksene mer aktivt. I dag forsvarer hun sin doktorgrad ved SLU.
Åsa Viklund er utdannet agronom og ansatt ved Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) hvor hun i dag forsvarer sin avhandling «Genetic evaluation of Swedish warmblood horses».
Viklund viser gjennom sitt arbeid at får man den beste avlsindeksen om man veier inn resultat også fra konkurranser og treårstest. ASVH har hatt indekser for sine hester helt siden 1986, men da kun basert på kvalitetsbedømmelsen for 4 år gamle hester. Men som et resultat av Viklunds funn har de siste årene også konkurranseresultater og 3-årstestresultater blitt inkludert. Slik får man tre informasjonskilder som utfyller hverandre.
Det medfører også at de svenske avlsindeksen kan baseres på et større antall bedømte hester. En fordel med 3-årstestene er f.eks. at yngre hester er mindre påvirket av oppvekstmiljø og dermed mer preget av arv. Det finnes i dag to hovedindekser, en for sprang og en for dressur samt 9 delindekser.
– Om en hest hopper bra eller beveger seg godt i skritt, trav og galopp når den er ung så er sannsynligheten stor at den også kommer til å lykkes på fremtidige sprang- eller dressurkonkurranser, sier Åsa Viklund.
Gode forutsetninger for forbedring
I sitt arbeid har Viklund analysert arveligheten for ulike egenskaper og sammenhengen dem i mellom. Studiet viser at 20-50 prosent av det resultatet en hest oppnår ved 3-årstesten, kvalitetsbedømningen og konkurranse beror på arv, hvilket innebærer at det finnes gode forutsetninger for å forbedre hestene gjennom avl.
Forskningen viser også at progresjonen i sprang og dressur økte markant fra og med midten av 80-tallet. Det var først og fremst en følge av strengere seleksjon av hingstene noen år tidligere og at kvalitetsbedømmelsen som ble innført i 1973 ga nye muligheter til å teste unge hester og avkombedømme avlshingster for sportsegenskaper.
– For å få en fortsatt positiv utvikling, bør svenske oppdrettere bruke de nye avlsindeksene i høyere grad når de velger ut sine hopper og hingster for avl. De bør også anstrenge seg for å ta bedre vare på svenskfødte hingsteemner, sier Viklund.
Er eller blir denne avhandlingen publisert noe sted slik at man kan få lest den ? Forskningsresultater er selvfølgelig betydningsfulle for avlere i deres arbeid for avlsfremgang, men erfaringsmessig ikke alltid lett tilgjengelig for den vanlige avler. Stort sett presenteres et sammendrag i de medier hvor avlere henvender seg mest, men mest nytte har man av å lese hele avhandlingen.
Hei!
Her er avhandlingen i sin helhet, lenke legges også ut i artikkelen:
http://diss-epsilon.slu.se:8080/archive/00002336/
Takk – så flott !