Søndagens rabalder etter uttaket til Unghest-VM i dressur handlet om politikk og følelser. Fornuften var dessverre fullstendig fraværende.
For de som ikke valgte å ta turen til Linnesvollen i helgen for å overvære de 5 og 6 år gamle dressurhestene bli vurdert kan prosessen oppsummeres på følgende måte:
10 ekvipasjer hadde blitt invitert av Norsk Varmblod til Linnesvollen under Nordisk i Dressur for å være med i uttaket til Unghest-VM. Alle ekvipasjene red det innledende programmet i sin aldersklasse lørdag kveld og så finaleprogrammet søndag morgen. En uttakskomité bestående av en utenlandsk dommer, en norsk dommer, en representant for styret i Norsk Varmblod og ansvarlig for unghesttreningene i Norge skulle så foreta en vurdering av hvem som skulle få reise til Verden i august.
Omtrent en time etter at siste ekvipasje hadde hilst dommerne ble resultatet av uttakskomiteens avgjørelse annonsert. De hadde valgt seg ut en seksåring og to femåringer, hvorav en var en oldenburgerhingst. Det ble aldeles ikke godt mottatt av konkurrentene med norskfødte hester. Resultatet ble at de klaget inn avgjørelsen på bakgrunn av at den aktuelle hesten står oppført med et dansk firma som eier. Spetakkelet endte med at NV innen lunch hadde reversert avgjørelsen og i stedet tatt ut første reserve, en norskfødt hest.
Men det er ikke dette som er sakens kjerne. Formalitetene rundt eierskapet føltes nok som en redning fra himmelen for et presset NV styre, men problemet er at det hele fremstår som litt for dumt når de 10 ekvipasjene har blitt invitert av organisasjonen selv. Da er det i så fall en seriøs brist i bakgrunnsjekken av de inviterte hestene. Når en vet at Trine Stiansen som står bak Tailormade Horses Aps er norsk virker det mer som en hendig unnskyldning for å gå imot uttakskomiteen innstilling når helvete brøt løs. Uansett skulle slike teknikaliteter vært avgjort før invitasjonene ble sendt.
Så til selve saken. Som en avlsorganisasjon som er medlem av World Breeding har Norsk Varmblod fått tildelt 2 plasser i hver årsklasse under Unghest-VM i dressur. Dette er ment som en utstillingsmulighet for de forskjellige avlsforbundene like mye som en konkurranse. Nettopp derfor sender de fleste store forbund i dag kun egenproduserte hester. Problemet i Norge er som kjent at man ikke har hatt så mange unge hester som har vært utdannet til det nødvendige nivået, og de som har vært det har stort sett vært registrert i andre avlsforbund.
Men de siste årene har det skjedd mye. Blant annet har Norsk Varmblod sammen med Norges Rytterforbund laget et eget opplegg med treninger for unghester. Danske Thomas D. Larsen har fått jobben som unghesttrener og opplegget har vært meget populært. Plutselig har langt flere ekvipasjer fått muligheten til strukturert trening med en erfaren unghesttrener.
Det vakte reaksjoner i fjor da Larsen valgte å ikke ta ut mer enn en ekvipasje til Unghest-VM. En kan diskutere hvorvidt det er riktig å ikke bruke alle plassene, men Larsen var helt tydelig i sin argumentasjon om at uerfarne ekvipasjer og hester som ikke er utdannet i henhold til treningsskalaen ikke har noe i et Unghest-VM å gjøre. De som mener at en bør sende noen bare for å bruke plassene burde for øvrig ta seg en tur til Verden. Det er en meget krevende konkurransesituasjon både for hest og rytter.
Larsen understreket også hvordan de gjennom det nye opplegget rundt unghesttreningene fikk se stadig nye talentfulle norske unghester som lovet godt for fremtiden. Derfor ønsket han å vente til vi hadde hester av bedre kvalitet å vise fram – og med støtte fra NV stod han for avgjørelsen og mot presset fra de som ønsket å dra.
I år var problemstillingen en annen. Hele 8 ekvipasjer stilte til start i femårsklassen til uttaket, hvorav 3 var norsk varmblod. I forkant av arrangementet hadde NV gått tydelig ut og presisert at norskfødte hester registrert i NV ville bli prioritert. Men som det ble presisert fra NVs representant under klassen på søndag så gjelder dette så lenge ekvipasjene har oppfylt kriteriene som dommerne mener er nødvendige for å reise til Verden.
Så det må være en viss kvalitet. Dermed kan en trekke den slutning at uttakskomiteen på søndag gjennom sin innstilling til styret ikke har følt at kvaliteten på de øvrige norskfødte var helt god nok til at de bør sendes til Verden og at de derfor valgte å gi plassen til en tyskfødt hingst av utvilsomt meget høy kvalitet. Så var det opp til NVs styre å vurdere hvorvidt de var enige i denne vurderingen av kvalitet vs. egenprodusert oppdrett. Og det var de – i hvert fall inntil det ble ramaskrik inne på Doffen Kro etter at de uttatte ble annonsert. At det kommer reaksjoner er ikke så rart, det er klart at det må føles blodig urettferdig for de øvrige norskfødte at en tyskoppdrettet hingst skulle ta en av de ettertraktede plassene, spesielt i og med at NV har vært så klare på at norskfødte skal gå først.
Vi skal være glade for at vi nå har så mange gode unge hester på norske hender at det blir kamp om plassene og at vi har fått på plass et treningsopplegg som gir resultater. Men det skaper naturligvis også engasjement og sterke følelser når det skal foretas en subjektiv utvelgelse. En avveining mellom kvalitet og norskfødt vil aldri være lett og det er grunn til å tro at det er derfor NV har valgt å ta i bruk en uttakskomité. Dette er en vanskelig jobb og den blir enda mer utakknemlig når det rotes til slik som på søndag.
Tingen er at begge varianter av uttaket kan rettferdiggjøres – problemene oppstår når avgjørelsen kommuniseres uklart og følelser tar over. Og blir straks mye verre når man så lar seg presse til å bruke en dårlig unnskyldning for å omgjøre den.
-Hilde
Vær den første til å kommentere