Tobajo-eventyret

Av de fem sønnene Tormod Bakke Johnsen har fra den første årgangen til sin spranghingst Tobajo Picez er det en som så langt virkelig har utmerket seg – som gangartshingst.

(Liholt, januar 2009) Innerst i kroken av Østfold og omringet av Sverige på tre sider finner vi Tobajo Sport Horses. Oppe i skråningen, med utsikt over vannet og i ly av fjellet, ligger Liholt Gård. Her bor familien Bakke Johnsen og det som etter hvert begynner å bli mange avkom etter familiens hingst Tobajo Picez.

De fleste som har fulgt med litt i norsk avl har nok hørt om Tobajo Picez. Den kårede spranghingsten etter Cortez var bruksprøvevinner i sprang i 2005 og vant så Breeders som 5-åring. De siste årene har han gjort seg bemerket i unghestklasser i utlandet med rytter Christian Anfinnsen Øien.  Picez bedekket 23 hopper i fjor og har hatt rundt 80 bedekninger i Norge totalt.

Hest på fôr

Etter en oppvekst med hester og ponnier hadde Tormod Bakke Johnsen som så mange andre hestemennesker en periode i livet uten hest. Men så en dag ringte en av naboene og spurte om han kunne tenke seg å trene døtrene hans. Tormod sa først nei, men naboen ga seg ikke. Tormod tok turen opp, og særlig mer skulle det ikke til før han ble bitt av basillen igjen. Han begynte å trene Merete Buer og søsteren og før han visste ordet av det hadde han også hoppen Picina på fôr.

Picina var drektig og den våren fikk hun et føll etter en uregistrert hingst. Føllet ble solgt og Tormod endte så opp med å kjøpe Picina for å bruke som ridehest. Men det gikk ikke så mange årene før han bedekket henne igjen, denne gangen med Laurin. Avkommet, Tobajo Amorino, vokste til og Tormod bestemte seg for å selge Picina. Men når kundene skulle komme var hun plutselig halt. Etter å ha forsøkt å få henne haltfri i tre måneder bestemte han seg like godt for å beholde henne og bedekke henne igjen. Denne gangen var han usikker på hva slags hingst han skulle bruke så han spurte oppdretter Nina Karstensen fra Bråten Gård om råd.

– Nina sa hun synes jeg skulle bruke Cortez, så da ble det sånn, sier Tormod som har kjent Nina siden oppveksten.

Tobajo Picez

Picez kom til verden våren 2001. Han var et stort føll og Tormod tror han må ha ligget litt rart der inne i magen til Picina for han var helt skjev når han kom ut.

– Alle fire bena var liksom litt bananformet, ler Tormod og forklarer at det jo rettet seg fint opp i løpet av noen uker. Og godt var det for allerede fire uker gammel bar det på føllskue på Solberg Gård i Østfold. Det gikk over all forventning og Picez kvalifiserte seg til det som da het landsfinalen i Drammen. Der ble han nummer to bak JJ Rocco.

Og siden har Picez gått fra styrke til styrke. Han ble kåret i Norsk Varmblod som treåring og stod på avlsstasjon på Bråten Gård hos Nina. Høsten han var tre tok Tormod han også med på rådgivende bedømning i Sverige hø hvor han ble anbefalt å stille til bruksprøve.

– Han var den eneste hingsten som ble anbefalt å stille både som sprang og dressurhingst det året. Men 14 dager før bruksprøven i Sverige kom en hoppe seg løs i stallen og stod utenfor boksen hans om natten og gjorde seg til. Picez klatret på veggen og skadet seg og fikk et ganske stort sår så vi fikk ikke reist, forteller Tormod.

Men sårene grodde og så begynte Christian Anfinnsen Øien å ri han som 4-åring. Tormod forteller at han fikk flere henvendelser fra ryttere som gjerne ville ri Picez, men valget falt altså på Christian.

Viktig første årgang

Picez fikk 16 bedekninger i sin første sesong. Tormod og familien avlet 3 føll selv det året. Så kjøpte Tormod to til.

– Jeg ville ha så mange som mulig av den første årgangen hans. Så jeg kjøpte to føll av Petter Haugen og Gro Kjenner i Trøgstad. Så de har vokst opp her. Jeg glemmer innimellom at jeg ikke har oppdrettet dem, for de har liksom alltid vært her, forklarer Tormod.

Grunnen var at han ønsket å forsikre seg om at i hvert fall noen av avkommene ble vist frem etter hvert som de vokste opp. Norge er et lite marked med så små forhold at det er viktig å være litt bevisst på hvor avkommene ender opp.

Og høsten 2008 fikk han full uttelling for denne strategien. Den første helgen i oktober inviterte Region 1 til utstilling i Østfold. Av de 18 treåringene som stilte var det hele fem Picez avkom. Samtlige av disse endte opp blant de seks beste etter løshoppingen, og kanskje mer overraskende ble også dagens gangartshingst en Picez-sønn.

Disney-eventyret

Han var ikke pen som føll. Det er hele familien enige om. Disney var helt klart ikke den de hadde mest tro på av de fem Picez-avkommene som vokste opp sammen på løsdriften på Bakke. Han var den lille med det merkelige hodet. Ja, det var faktisk ikke langt unna at han ble kastrert som treåring. Men så ble det nå bestemt at de kunne vente litt.  Og det er det ingen som har angret på.

(Tune Trav- og Ridesenter, oktober 2008) Det er en søndag i midten av oktober. Men på Tune er det allerede full aktivitet. De beste hoppeføllene i landet har vist hva de er gode for og den eneste hoppa som stilte i 2-års klassen har blitt rost opp i skyene av dommerne. Men ute på den halvfulle parkeringsplassen foran ridehuset skal de få tilskuerne som er interessert nok til å ofre søndagsformiddagen for å se på norskoppdrettede hester snart virkelig få gnidd søvnen ut av øynene.

Hvor god er han?

For i morgensolen er det plutselig en hingst som eier hele stedet. Det nærmer seg starten på klassen for 3 år gamle gangartshester og Tormod løper et par ganger opp og ned foran de parkerte bilene for å gjøre seg klar til å gå inn i ringen. Han vet at han har en god hest. Spørsmålet er bare hvor god.

Det er bare et par uker siden Tobajo Pik Disney vant gangartsklassen på Tune med hele 9,5 for både trav og galopp. Også i dag går det veien og Tobajo Sport Horses kan notere seg Årets Gangartshest 2008.

– Etter på kom Cecilie Kilde om opp til meg og sa; Tormod, den hesten skal vi se på Brunstad, sier Tormod.

Sånt blir det forventningspress av.

Forberedelsene

Resten av høsten har gått med til forberedelser til kåringen. Det følger et ansvar med å ha en så god hest. Og attpåtil er han etter egenoppdrettet hingst. Det er ingen tvil om at det kan ha innvirkning for videre drift og avl hvordan Disney viser seg frem. De rir masse tur og galopperer i skogen for å bygge opp kondisjonen. Både Tormod selv og hans samboer Ann-Cathrin Ottoson er involvert i treningen av den unge hingsten. Når avlshest.no besøker Bakke Gård i januar noen uker før kåringen er Disney inne i en litt mer intens periode i treningen.

Tormod vil at han skal gå litt hardere for så å gi han noen lettere dager og sjansen til å hente seg inn som en oppkjøring til kåringen. Det gjelder å toppe formen – og det er en balanse som ikke er så lett å få til. På toppen av det hele har de hatt flere interesserte kjøpere fra utlandet som har vært og sett på han, men de har bestemt seg for å vente og se hvordan kåringen går før det tar en avgjørelse.

Fra forventning til spenning

Nå som den avgjørende uken kommer nærmere og nærmere har forventningene blitt mer og mer erstattet av spenningen rundt hvordan Disney vil bli mottatt, om de har forberedt seg godt nok og ikke minst hvorvidt han blir kåret.

– Du kan si det sånn at forventningene var mye større for et halvt år siden. Jo nærmere du kommer så krymper den forventningsballen og det har gått mer over til spenning. Vi har hatt trua på han, for selv om han var stygg som 2-åring så vi at det var en fin hest inni der. Vi har jo sett gangartspotensialet i han hele tiden, sier Tormod.

Noe har forandret seg

Han føler også at det er annerledes nå enn da han stilte Picez for fem år siden.

– Nå vet jeg mye mer hva jeg går til. Når jeg kåra Picez så var det litt mer sånn, så moro, vi prøver og ser hva som skjer. Det er jo moro og interessant nå også, men litt mer alvor for det er jo en del av det vi skal leve av fremover. Picez har åpnet så mange dører at vi har fått mange nye muligheter. Nå skal vi jo blant annet bygge ny avlsstasjon. Det er noe vi ikke hadde hatt ide om å gjøre engang om det ikke var for Picez. Og hvis vi nå får kåra Disney så har vi jo to egne hingster. Vi vet nå hvor mye ansvar det er å ha en så god hest. Det er på mange måter lettere å ha en middels god hest. Tingene må liksom gjøres riktig nå.

Hestefest og -show

Men om spenningen begynner å bygge seg opp så er kåringen også et av årets høydepunkt og noe å glede seg til.

– Vi er veldig spent på kåringa i år, men gleder oss også veldig. For det første er det jo hestefest og show. Jeg synes det er riktig sted å arrangere det og at rammene nå er på plass. Vi får gjort det vi liker aller best her i livet og det er å snakke hest fra morgen til kveld. For hvis det er noen som går lei så er det alltid noen nye å prat med, ler Tormod.

– Det blir spennende både å få vurdering av kåringsnemda på det man sjøl har tro på og resultatet. Samtidig som det er det like spennende med de andre tilbakemeldingene fra folk og kommentarer og sånt. De dagene der de nyter jeg faktisk veldig, samtidig som det er litt alvor oppi det hele. Det har jo med fortsatt drift å gjøre.

Sprek

(Brunstad Conference Center, januar 2009) Det er mandag kveld på Brunstad og de tre og fire år gamle hingstene skal vises under rytter. Tormods samboer Anka er familiens dressurrytter og har fått på seg de hvite ridebuksene. Allerede når hun setter seg opp på Disney merker hun at han er sprek. Inne i den store hallen vokser han straks ti centimeter og er så spent som en streng. Med store øyne og toppede ører ser han forskrekket rundt på alt det merkelige disse menneskene har satt rundt i hallen.

Resultatet er at Anka ikke kommer særlig til ridning der oppe og at vi som har sett hingsten på hjemmebane nesten ikke kjenner han igjen. Etter 7 veldig lange minutter er det over.

Men heldigvis har uken bare så vidt begynt.

Sprangavl

De fleste forbinder nok Tormod og Tobajo med sprangavl og spranghester. Disneys mor, What’s Up, ble ikke kjøpt inn som avlshoppe, men som dressurhest til Anka. Den nå 16 år gamle hoppa etter Walt Disney har kun hatt det ene føllet.

– Det er jo stort sett sprangavl vi driver med da. Vi har den ene dressurhoppa også tenkte vi at vi bruker Picez på den også og ser hvordan det blir, forteller Tormod. Og i fjor vår så de at resultatet ble så bra at de bedekket henne med Picez igjen.

– Det gidder vi ikke forandre på. Hun får få Picez føll så lenge det går. Når det første ble så pass bra så får vi bare fortsette. Etter at hun fikk Disney har hun gått i sporten, så dette er det første føllet etter at vi fikk han, forteller Tormod.

Og hun er ikke den eneste hoppa på Bakke Gård som er drektig med Tobajo-hingsten. Hele åtte av de ni føllene de venter i år er etter Picez.

Flere hopper

For avl handler jo som kjent ikke bare om hingstehold og Tormod har noen ganske klare tanker om hva han tror må til for å få opp antallet bedekte hopper i Norge. Med hele ni avlshopper hører familien jo til mindretallet i Norge.

– Vi må prøve å få til noe som kan stimulere de som har 3 års hopper til å bedekke. Enten rabatter eller gunstige avtaler med hingsteeierne sånn at vi kan få de inn i avlen. Jeg ser for meg at hingsteeierne, eller at noen hingsteiere, for eksempel kunne gått sammen og gitt et tilbud med reduksjon i bedekningsavgiften for tre år gamle hopper. Det er jo ikke noe problem med tanke på Breeders, og det er nesten bare en fordel å bedekke, de blir jo ikke liggende ett helt år bak.  Og det er ikke noe i veien for å sitte de inn selv om de er drektige.

Bedekke de yngste hoppene

Tormod trekker også frem det faktum at disse hoppene ofte er etter gode hingster og at vi på den måten kan både øke antallet føll i året og raskere se utviklingen og resultatene av avlen. Tormod tror at et slikt tilbud til denne gruppen hoppeeiere kunne gitt kanskje 75-100 ekstra bedekkede hopper i året og forteller at et lignende type opplegg i Sverige har vært vellykket.

– Og økonomisk sett så kan ikke jeg se at det er noe tap å ta imot de ekstra 3 års hoppene til redusert pris. For du vil jo allikevel tappe hingsten like mange ganger og om du deler en dose på fem eller ti har jo ikke noen betydning. Er man uheldig og får hopper som er spredt ut så må man kanskje tappe tre ganger i uken uansett, selv på bare ti hopper. Så det er en vinn-vinn situasjon, uansett hvordan du vrir på det.

Testrytter

(Brunstad Conference Center, januar 2009) Onsdag formiddag er det hektisk aktivitet overalt på Brunstad. I den store hallen er andre kvalifisering av Stall Vest og Global Rentals 7 års Championat i full gang og ute kryr det av unge Smiths Venner som rydder snø, hakker is og kjører søppel.

Oppe ved stallene er den lille hallen reservert for Norsk Varmblod, men det hindrer ikke en og annen sprangrytter i å forsøke å snike seg inn for en liten rask skolering mens stewarden ser en annen vei. Men de kommer ikke langt, for på midten av banen står en fulltallig kåringsnemd som myndig viser dem ut igjen. Klokken er litt over tolv og testrytter Nikolaj Kowalski galopperer rundt på Løs Landtino, en annen 4 år gammel hingst som stiller til kåring. Anka traver rundt på Disney, mens Tormod står alvorlig i hjørnet og holder hardt rundt det brune Tobajo-dekkenet. Det er tid for andre runde av testrytteravprøvningen og dagens inntrykk vil nok ha mye å si for hvilke anbefalinger Kowalski vil gi kåringsnemda.

Lettet

Tirsdag kveld red Kowalski hingstene i den store arenaen og nå har han altså sjansen til å kjenne på dem en gang til. Det er en alvorlig Anka som varmer opp. Hun vet at selv om Disney falt til ro og tilslutt viste seg fint tirsdag kveld er det fortsatt mer å hente.

Fra sidelinjen kommenteres det at han ser enda bedre ut i dag, til tross for all som finner sted rett på den andre siden av teltveggen. Nikolaj Kowalski hopper av Løs Landtino og gir han smilende tilbake til Siv Morberg før han konfererer noen minutter med kåringsnemda. Så er det Disneys tur.

Et drøyt kvarter senere er Kowalski tilbake på bakken, en svett Disney prøver fornøyd å gni seg på Tormod og Anka har fått igjen fargen i ansiktet. Team Tobajo smiler lettet fra øre til øre.

To-Ba-Jo

Men hvor kommer egentlig dette Tobajo-navnet fra? Tormod ler.

– Tormod Bakke Johnsen. Det er det ingen som har skjønt. Jeg har fått sikkert hundre spørsmål om hvor jeg har funnet det navnet hen. Jeg brukte det når jeg drev med hundeavl og det var også navnet på en butikk jeg drev.

Men nå om dagen er det hest det går i. Team Tobajo består i tillegg til Anka og Tormod og Tormods døtre av den utvidede familien Bakke Johnsen som inkluderer Tormods bror Halvard, hans kone Mona og deres tre døtre. Ifølge Tormod er familien en stor enhet hvor hesteholdet går litt på kryss og tvers.

I tillegg ansatte han i fjor vår Merete Buer til å ri og jobbe i stallen. Og det kan nok komme godt med å ha mange hender tilgjengelig når de 9 føllene snart ser dagens lys. Tormod har nemlig beholdt mesteparten av sitt oppdrett til de er i hvert fall tre år – så det begynner etter hvert å bli mange hester på gården.

– De skal jo selges unna etter hvert. Men vi har inntil nå valgt å beholde alle til de er tre og et halvt og ordentlig ridd på. Men det sier seg jo selv at jeg må begynne å selge dem litt yngre etter hvert, for jeg kan jo ikke holde på ti nye hvert år – da må jeg ofte i banken og låne penger til ny stall, ler Tormod.

En stor fordel

For han ønsker å fortsette å bedekke like mange fremover.

– Ja, de hoppeføllene jeg får de ønsker jeg å bedekke som treåringer før jeg setter de inn i sporten. Så det vil bli fast prosedyre. Også har vi jo fem faste avlshopper selv nå. Så det blir de fem pluss de hoppene som blir 3 hvert år, og det kommer jo til å variere litt hvor mange det er.

Den store fordelen han har i forhold til mange andre avlere er at han har muligheten til å gjøre ting selv.

– Vi har helt klart en fordel av at vi gjør alt selv. Jeg skor selv og vi gjør alt med hestene selv. Vi leier ikke inn noen ting og setter ingenting bort til andre. Vi tar jo også inn hester til innridning og tilridning. Det er jo jobben vår, sier Tormod.

Inntjeningspotensiale?

Men er det egenlig stort å tjene på å være hingsteholder i Norge? Picez er en av de hingstene som har bedekket ganske mange hopper etter norske forhold. Men har Tormod tjent noe på det sånn alt i alt?

– Jeg har ikke tjent noe på Picez. I den kontrakten jeg hadde med Christian var det sånn at han hadde alle utgiftene på hesten, men han fikk også halvparten av bedekningsinntektene. Så det var 50 prosent til rytteren og 50 prosent til avlsstasjonen og da er det ikke så mange prosent igjen til eieren, sier Tormod og ler høyt.

Kontrakten var sånn at Christian red seg mer og mer inn i hesten, men så i fjor vår kjøpte Tormod ut Christians del og i april hentet de Picez hjem fra Belgia.

– Så det var første sesongen i fjor at vi hadde inntekter på han. Men med 23 hopper hvor 9 var våre egne og 50 prosent til Nina så er det ikke store greiene, ler Tormod. – Men nå gjør vi om på det. Nå bygger vi egen avlsstasjon på Buer og investerer litt i det. Vi lager den sånn at det blir ny separat hingstestall og separat avlsstasjon med avdeling der oppe med tanke på å få den EU godkjent. Der oppe har vi også ridehus og utebane. Sånn at vi faktisk kan ta inn andre hingster som skal gå i sporten samtidig med at de kan tappes.

Utvider

De bygger også 5 store hingstebokser. Men det vil ikke bli plass til så mye mer enn deres egne avlshopper der oppe, sånn at de kommer til å fortsette samarbeidet med Bråten Gård. Hingstene vil stå hos Tormod og bli tappet der før de edle dråpene blir sent til Nina, som vil ta i mot hoppene som kommer til bedekning.

I 2008 ble det 60 turer til Bråten Gård. Tormod kjørte klokken 6 om morgenen. Det tar 1 time og 10 minutter hver vei. Tappingen gikk fort da Picez etter hvert har blitt rimelig proff på bukken, men ting tok fortsatt mye tid og rett som det var gikk hele formiddagen med til det.

– Til å begynne med var det veldig stas når han skjønte hva som skulle skje. Men på slutten var Picez drittlei. Når jeg kom klokken seks om morgenen og åpnet boksdøren så snudde han seg vekk – som om han sa jeg gidder ikke det der igjen. Så det skal bli deilig å få den biten hjemme.

En turbulent uke

(Brunstad Conference Center, januar 2009) Det er torsdag på Brunstad og årets avlshøydepunkt nærmer seg slutten. Det er bare litt under et døgn igjen før det skal avgjøres om avlsinnsatsen til Picez har produsert den første kårede sønnen. Formiddagen har gått med til veterinærkontroll. Veterinær Petter Myhre gått over alle kandidatene og nøye sjekket deres helsetilstand. Disney er litt stiv og slår også noe ut når han mønstres. Petter Myhre noterer seg det han har sett og så er det ikke annet å gjøre enn å vente på at løshoppingen skal begynne.

Årets unge hingstekandidater er hovedsakelig gangartshester som ikke har så mye å bevise over hinder og det er langt mellom de med spranggener i blodet. Med Disney er det litt annerledes. Han har tross alt en farsstamme som tilsier at han burde hevde seg. Disney er siste hingst ut og når Tormod mønstrer han over banen er det tydelig at de siste dagene har tatt på. Spruten fra tidligere i uken er nå borte og han traver litt luntende etter Tormod.

Nytt gir

Men så etter et par runder over lave hindre er det som om han finner et nytt gir. Prestasjonen øker i takt med at Norsk Varmblods banemannskap setter opp høyden på hindrene og i det han er ferdig konstaterer speakeren at dette nok er en hingst som trygt kan brukes både i dressur- og sprangavlen.

I kulissene etterpå er det som om alle hingsteeierne med ett tillater spenningen å forsvinne ut av kroppen. Nå er det over for denne gangen og ikke mer de kan gjøre for å forandre kåringsnemdas inntrykk av hingstene. Team Tobajo er strålende fornøyd med Disneys innsats og Tormod forsvinner av gårde opp til oppvarmingsteltet for å stille seg i kø til fotografering til hingstekatalogen mens han fleiper om at fotograferingen jo tross alt er det verste med hele kåringen.

Anka blir stående igjen å ta i mot spørsmål om Disney og lykkeønskninger fra forbipasserende. For det er ingen tvil om at selv om det har vært en uke preget av både opp- og nedturer har Disney blitt godt mottatt av publikum og aktører fra sporten. Anka kan fortelle at interessen for Picez også har vært stor. Når vi spør hva hun tror om utfallet etter de siste fire dagene innrømmer hun at hun etter kveldens fremvisning har troen på at det kan gå veien.

– Jeg var veldig nervøs etter løsvisningen på onsdag. Han viste seg ikke ordentlig og holdt seg mest på volte i galopp nede ved porten. Men vi får se, hvis han ikke blir kåret i år så prøver vi bare igjen neste år. Vi vet jo at han har kvaliteter, sier hun.

Andre blodlinjer

Tormod plutselig to hingster som begge er etter samme linje, om Disney blir kåret. Så han må jo begynne å se seg om etter noe annet å bruke på de mange hoppene sine etter hvert. Når vi spør hva han tenker om det avslører han at han har gått meget systematisk til verks for å sikre seg det beste av det beste.

– Jeg tok for meg verdensrankeringen over spranghester og tittet på hvilken hingst som går igjen flest ganger i avstamningen. Det var Argentinus og Nabab de Reve. Argentinus slo jeg fra meg så da søkte jeg opp Nabab de Reve på nettet og tittet på avkom og sånn og bestemte meg for at den skal jeg har. For på hvert eneste bilde jeg finner av den så har den bena har oppe, forklarer Tormod og putter begge hendene illustrerende under haka – Sånn.

I 2008 lå Quidam de Revel-sønnen Nabab de Reve selv som nummer fem på verdensrankingen over spranghingster og Tormod har allerede sikret seg frossen sæd. Han trekker også frem det faktum at det nå har kommet Cassini-blod til Norge.

– Cassini er jeg veldig fan av og det er bra at flere norske hingsteeiere nå tar inn spennende blodlinjer fra utlandet.

Tid for premiering

(Brunstad Conference Center, januar 2009) På Brunstad har det blitt fredag ettermiddag og spenningen stiger. Alle vi møter har sin formening om hvem som blir kåret i år og det rapporteres om livlige spekulasjoner og diskusjoner rundt bordene torsdag kveld.

Klokken blir syv og årets 20 kåringskandidater er klare i kulissene. Kåringsnemda har trukket i finstasen og står og snakker dempet seg i mellom. Avgjørelsen er fattet, nå gjenstår det bare å se hvordan den blir mottatt. Så snart mounted games ponniene er ferdige og traver ut gjøres banen klar til premiering. Så kalles hingstene inn.

Selv i den store arenaen blir det trangt om plassen når 20 oppspilte herrer skal vise seg frem på en gang. Men utstillerne holder kandidatene sine under kontroll som best de kan mens Ulf Storemark presenterer en etter en og leder for kåringsnemda Cecilie Kilde kommer med dommen.

Syv av de 20 hingstene blir sent ut av ringen igjen denne januarkvelden. Disney er en av de som blir stående igjen inne.

Årets sesong

(Liholt, mars 2009) Det har gått nesten to måneder siden kåringen. Hjemme på gården er far og sønn klare for årets bedekningssesong og Tormod og familien er travelt opptatt med å få den nye avlsstasjonen ferdig.

Det Tormod har tenkt mest på siden uken på Brunstad er at han føler at Disney ikke fikk vist sin egentlige kapasitet fordi han var så spent.

– Det er jo ikke noe vi kunne forutsi, da han nesten ikke har vært hjemmefra, bortsett fra 3-årstesten og Eliteskuet, sier Tormod, men legger til at han ellers er godt fornøyd med måten han oppførte seg på i en setting med så mange andre hester, mennesker og mye aktivitet.

De har også bestemt seg for å ikke selge Disney. Når avlssesongen er over vil dressurrytter Trude Hestengen ta han med seg til Danmark for videre utdannelse. Picez derimot vil nå bli hjemme på Bakke og være young rider hest for Tormods datter Inga.

Ingen av de ni hoppene har føllet enda, men kanskje ligger det et par fremtidig stjerner der inne og venter på å komme ut. Det vil tiden vise. Men en ting er sikkert, vi kommer nok til å se mange flere avkom etter Tobajo Picez fra Liholt Gård de nærmeste årene.