Populært seminar

Dette innlegget ble publisert 21. februar 2013 og innholdet kan være utdatert.
Det var trangt om plassene på Linnesvollen da Poul Graugaard foreleste om eksteriør og avl.
Det var trangt om plassene på Linnesvollen da Poul Graugaard foreleste om eksteriør og avl.


Den siste helgen i januar inviterte Dansk Varmblod Norge til eget avlsseminar på Linnesvollen.

Ca 35 deltakere hadde tatt turen til Lier for å lære mer om eksteriør og bedømmelse av hest. Den velkjente danske dommeren Poul Graugaard var invitert av DV Norge for å lære avlere og ryttere mer om hestens eksteriør, og hvordan hestens bygning har innvirkning på bevegelser, bruk og holdbarhet. Graugaard har selv avlet i 40 år og vært i Dansk Varmblods avlsledelse i 28 år – like mange år som han har vært på hingstekåringen i Herning.

Overlinjen, og lenden er helt avgjørende for en hest. Her er det den kårede hingsten Belamour som blir besiktiget.
Overlinjen, og lenden er helt avgjørende for en hest. Her er det den kårede hingsten Belamour som blir besiktiget.

Han påpeker at det har vært en drastisk forandring ved å se hoppene gå under rytter. – Det er helt optimalt å bedømme hester under rytter.

Han påpeker også at man som dommer ikke skal se på alt som er feil, men på hvilke høydepunkter hesten har. Man skal være objektiv, men ikke for streng.

– En eksteriørbedømmelse bygger alltid på skjønn, fortalte Graugaard og la til at helhetskarakteren ikke er et gjennomsnitt av delkarakterene, men en karakter som settes utifra det overordnede bildet. Type, overlinje, bakpart og bevegelser er det som teller mest når karakteren settes, forklarte dansken.

Seminaret gikk over to dager, hvor man dag én tok for seg grunnleggende eksteriørtrekk, mens det på dag to var fokus på betydningsfulle hingstelinjer i dressur og sprang. Begge dager var oppdelt i en teoretisk og en praktisk del. Første del forløp som en forelesning, mens den andre delen foregikk i ridehuset, hvor man fikk se hester i forskjellige aldre og på forskjellige utdanningsnivåer. Her fikk man også oppgaver, hvor man måtte sette opp sin egen bedømmelse på enkelte av hestene.

Graugaard la vekt på at dressur- og spranghester skal se forskjellige ut for å kunne utføre arbeidet optimalt. Mens man ønsker en mer vertikal forpart på en dressurhest, er det ingen fordel for en spranghest å være for reist, ettersom de da som oftest vil ha problemer med å bruke ryggen. Videre gikk han inn på generelle trekk for dressur- og spranghestene som var viktige for en optimal sportshest.

Dressur- og spranghester skal gjøre to forskjellige jobber og ser forskjellige ut, påpekte dansken. Her JJ Fendi (e. Fürst Heinrich/Donnerhall).
Dressur- og spranghester skal gjøre to forskjellige jobber og ser forskjellige ut, påpekte dansken. Her JJ Fendi (e. Fürst Rosseau/Weltmeyer).

– Det er umulig å kreve at en spranghest også skal fylle dressurhestens krav. De skal hurtigst mulig fra A til B og i best balanse – ikke nødvendigvis på den flotteste måten, forklarte Graugaard. Derfor har også Dansk Varmblod tatt et valg om å ikke bedømme skritt og trav hos spranghesten. En kort overlinje er imidlertid et problem for både dressur- og spranghester, og dette er en utfordring for de hollandske hestene . Graugaard ser imidlertid det positive i det, og mener at de hollandske hingstene kan passe godt med de litt lange, danske hoppene.

Lydhøre deltakere.
Lydhøre deltakere.

Det ble også stilt spørsmål til dommeren, blant annet om hvorvidt det er en sammenheng mellom et hett temperament og gode gangarter. Graugaard mener det nødvendigvis ikke er noen sammenheng her, men understreker betydningen av riktig rytter. Han tok fram UVM-vinner Woodlander Farouche (e. Fürst Heinrich – Dimaggio) og DV-hingsten Zesuan (e. BH Zack/BH Don Schufro) som eksempler på helt fantastiske hester som er «fullstendig cool».

Gjennomgang av spranghestene, som ble løshoppet og ridd under rytter. Her Engas Ninjo (e. Casir Ask/Calato).
Gjennomgang av spranghestene, som ble løshoppet og ridd under rytter. Her Engas Ninjo (e. Casir Ask/Calato).

Tilbakemeldingene fra deltakerne etter kurset var svært gode, og man føler seg på ingen måte utlært etter to dager, bare inspirert til å lære mer. Enhver med interesse for hester i sport har mye å lære på dette området, uansett erfaringsgrunnlag. Å ta med seg kunnskap om hvordan kjente hingster avler, var blant det deltakerne syntes var veldig nyttig, dessverre var det satt av for lite tid til dette punktet og det ble en hastig gjennomgang av betydningsfulle spranghingster.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*