Hva skal man se etter?

– Jeg kjøper en Sandro Hit x Donnerhall x Rubinstein og har en god hest? Nei.

Jens Meyer forteller videre hva han ser etter i et føll – og en hest. Her finner du første del.

– Det som er viktig er hvor haseleddet er, og på et føll kan man ikke se det ennå. Man må kjenne hingsten og hans eksteriør, og igjen, se på hoppen. Du kan ikke se det på føllet. Hvis hingsten har det, moren har det – ja, da kan det være at dette føllet har den riktige haseposisjonen.

– I Hannover-avlen trengte vi galopp i hestene for ti år siden, så vi brukte mye blod fra Holstein. Da får du også problemet med holsteineren – det samme med fullblods: Vi ønsker å se det blodet i tredje generasjon. Igjen – analyser stamtavlen. For femten år siden var det moderne å avle en holsteiner dressurhest. Du kan se dem på kåringene når de er 2,5 år gamle – og wow, de har gode bevegelser. Men når du skal ri dem? Ingen bevegelse. Dette er et problem. Hestene kan ikke arbeide gjennom ryggen, de svinger ikke og er til syvende og sist ikke dressurhester. Du kan finne noen unntak hvis du er veldig heldig – men flesteparten trenger vi ikke i dressuren. Hvis du finner en stamtavle med halvparten holsteiner og halvparten hannoveraner og du skal bruke til dressur, så er risikoen stor for at du har en hest som ikke svinger over ryggen. Det er best å ikke kjøpe slike problemer – de kommer av seg selv.

– L-linjen var linjen hvor de forsøkte å redde bevegelsene i Holstein, og avlsledelsen ønsker virkelig å få L-linjen inn i dressuravlen fordi de har en lukket stambok. Du kan se det hos Landadel, han produserte noen veldig gode dressurhester – spesielt med hannoveranere – men det var alltid et problem med skrittet.

– Når du ser dressurhester og avlen kun er dressur, dressur, dressur uten sprangblod – så mister du galoppen. Det er også veldig viktig at dressurhesten hopper litt fordi du ser viljen i hesten, og vilje må de ha. Når jeg tar med hingstene til bruksprøven må alle mine gode dressurhester også gå terrengprøven. Det tilsier at denne hesten, den ønsker å arbeide.

– I KWPN ønsker de ikke å se dressurhestene hoppe. Det synes jeg ikke er riktig. Det er viktig at de har en sterk rygg og den kan du da miste.

– Jeg har en hingst med Ramiro i stammen, og jeg er veldig fornøyd. Det var fra en generasjon hvor hestene kunne bære seg selv og ikke var så spesialiserte i sprang. De gjorde alt da de kom til bruksprøven. Men nå er spranglinjene så spesialisert at de nesten ikke kan utføre bruksprøven, de bærer ikke seg selv og de svinger ikke. En hingst, for meg, må være kapabel til å utføre alle elementene i en bruksprøve. Den spesialiserte avlen ser man blant annet i fransk avl. Mr. Melchior (Leon Melchior, grunnlegger og eier av Zangersheide, journ. anm.) har også gjort det samme. Han avlet spranghester med spranghester og med spranghester og til sist har han ingen hest. Hesten hopper to meter, men du klarer ikke å ri inn i hjørnet. Funksjon kommer fra konstruksjon, og det er veldig viktig.

– Når man kjøper et sprangføll, må vi likevel ha ridbarhet. Ønsker du en hest som trenger en kunstner eller en akrobat for å sitte på den? Kanskje kunstneren kan få hesten til hinderne, men det vi ønsker med en hest er å ha det gøy.

– Når vi snakker om linjer er det vanskelig. Linjer har blitt som med mote, du har en rød eller grønn genser – hvilken liker du best? Vi må finne ut hva de forskjellige linjene kan gjøre og så må vi se på hesten. I alle stamtavler finner vi en hingst vi ikke liker. Eller vi finner alltid en grunn som gjør at vi kan si at stamtavlen er god eller dårlig. Å finne ut hva hele familien har gjort er veldig viktig for meg. Det er ikke som å kjøpe en bil – å kjøpeen hest er ikke så enkelt som å velge farge og hestekrefter. Jeg kjøper en Sandro Hit x Donnerhall x Rubinstein og har en god hest? Nei.

Be the first to comment

Legg inn en kommentar