2009 har ikke vært helt optimal så langt. Men nå ser det endelig ut til å gå vår vei.

• Stort bildegalleri fra Schockemöhle
  

Concordia og Mr. Darcy reiste til Paul Schockemöhle i Tyskland den første uka i juli. Vi valgte å kjøre på natta for å unngå trafikk og ubehagelige temperaturer. Mor og sønn taklet reisen utrolig bra, og det var en spretten og nysgjerrig Darcy vi lastet av hengeren hos Schockemöhle 07.30 på en fredags morgen. Concordia var ikke like glad. Transporten hadde som vanlig gått veldig bra, men å bli lastet av hengeren etter et døgn og så bli tatt rett inn i en av fem undersøkelsesbokser og bli befølt falt ikke helt i smak. Hun oppførte seg eksemplarisk, men vi fikk noen små formaninger om at den lykken hun opplevde på Katrinelund og Cajus ikke kom til å bli gjentatt her. Hun og Darcy ble plassert i en stor boks hvor de vasset i halm til magen.

Vel. Vi dro hjem etter å ha snakket mye med den hyggelige veterinæren Sergio Botta, og ha gitt instrukser til stallpersonalet om å pleie såret hennes hver dag med lotagen. Noen uker etterpå fikk jeg en mail fra Botta, som sa at hoppa hadde feber, såret så ikke bra ut, hun gikk på antibiotika og han var ikke «happy» med tingenes tilstand. Sjef for stutteriet la igjen beskjed på telefonsvareren og jeg endte opp med å ringe ham og fem-seks tyskere kl 07 en torsdag morgen for å forsøke å komme i kontakt med riktig dyrlege på en naboklinikk hvor Concordia og Darcy nå tydeligvis befant seg.

Ut på ettermiddagen fikk jeg endelig tilbakemelding fra dyrlegen om at de hadde tatt røntgenbilder av beinet, og at det lå en løs beinsplint der som måtte bort. Men fordi hoppa skulles bedekkes, anbefalte han at såret burde gro først og deretter fjernes. Denne prosessen kunne ta flere måneder. All ære til det tyske systemet som er svært grundig og ikke gjør noe før eier er informert. Uansett betydde dette at sjansene for at Concordia ville bli drektig denne gangen var ørsmå.

Hun tok seg ikke. Ny mail fra veterinær som sa at han hadde inseminert på nytt og var mer fornøyd denne gangen, selv om han fortsatt ikke var fornøyd med såret hennes. Vel. Administrasjonen ringte og sa fra at om hun ikke tok seg denne gangen kunne de inseminere henne igjen, men da måtte vi komme og hente henne uansett. Sesongen er nemlig slutt 1. august i Tyskland. Vi ringte tilbake da tiden var kommet og fikk vite at hun ikke var drektig. Håpet begynte å svinne hen … hun har jo alltid tatt seg på første forsøk i utlandet før. Vel, vel. Vi reiste ned igjen og gjorde unna en maratontur på 44 timer tur-retur.

Tidlig lørdag morgen i august ankom vi Schockmöhle. Pappa hadde allerede før reisen spådd at «hun kommer til å snu rumpa si mot oss fordi hun er dødelig fornærma» – noe han fikk rett i. Concordia var ikke spesielt glad for å se oss. Såret og beinet hennes som så ganske bra ut da vi ankom Tyskland så nå ikke særlig bra ut. Madammen haltet og Darcy virket skvetten og småvill. Vi fant ingen av personalet som jobbet der da vi var der første gangen. Det skulle være interessant å få vite om hestene overhodet hadde stått ute. Det virket nemlig ikke sånn.

Imidlertid møtte vi igjen Sergio Botta, som kjente oss igjen med en gang. Han fortalte at han var særdeles fornøyd med insemineringen denne uken, og ba ettertrykkelig flere ganger om at jeg måtte maile ham resultatet med en gang. Han kunne fortelle at Diarados sæd var helt fantastisk, og av 400 hopper han hadde inseminert i sommer var det kun tre hopper som ikke hadde tatt seg. To Quidam de Revel-hopper og vår. Snakk om uflaks! Imidlertid kunne han også tippe på at Diarado totalt var blitt brukt på 800 hopper i år. I og med at Diarado er eid av Van Uytert, Schockemöhle og Holsteinerforbundet deles sæddosene i tre store deler. Her søles det ikke.  Han fortalte svært fornøyd at han i vårt tilfelle hadde fått gjort et unntak fra regelen denne gangen og brukt dobbel dose på vår hoppe. – Ikke er de spesielt villige til å sende sæden hans heller,  forklarte Botta.

Ut på gangen med en surmulende Concordia. Men så – med en gang hun ser hengeren, så er den gode, gamle tilbake. Hun nærmest kaster seg innpå, mens Darcy er nokså skeptisk og vi får hjelp av en ung berider som ser at vi strever. Turen går helt fint. Tilbake til Norge! Klokken 05.15 ankommer vi Sigdal, og da jeg åpnet den knirkete stalldøra vår vrinsker Concordia på hengeren (sorry, dette blir som tatt ut fra Penny) – Darcy tar seg en løperunde rundt garasjen og et voldsomt sprang over hengerfestet før han helt alene tramper inn i stallgangen. Alt er vel.

Den 15. august måtte 2-årige S.E. Chloé til pers på Kongsberg. Hun ble hentet inn fra beitet sent fredagskvelden og spylt og vasket for første gang i sitt nesten voksne liv. Lørdag morgen bar det inn på hengeren, og det var futt i dama. Så mye futt at hun faktisk hadde klart å hoppe over bommen i hengeren og stod i en temmelig odd posisjon da vi kom fram. Her begynte nok kanskje flaksen vår å kicke inn … Hun fikk noen bittesmå skrubbsår, men var hel og fin. Bare temmelig slapp og paff. Siden hun virket uskadd valgte vi å vise henne til tross for den spesielle transporten. Selv i en temmelig mye slappere utgave ble hun dømt best av de 2-årige spranghoppene og gikk videre til Eliteskuet som den eneste i sin klasse. Hurra! Til premie fikk vi en dressurschabrack – hmmm? For ordens skyld – hun gikk rett inn på hengeren og stod svært stille på hengeren tilbake.

For en drøy uke siden ble Concordia sjekket med ultralyd. Håpet vårt har vært temmelig lavt, og vi har sett an muligheten for å kjøpe en drektig hoppe hvis  hun skulle vise seg å være tom. Med null forhåpninger ble det derfor temmelig høy stemning i stallen da dyrlegen viste fram en liten svart kladd på skjermen. Herlighet. Concordia er drektig. Hvordan i …!

For andre interesserte må jeg påpeke at det er svært ryddig og fint å forholde seg til å reise til Tyskland med hoppe (og føll). Men når stedene kommer opp i en slik skala som hos Schockemöhle blir det mer fabrikk enn stall. Det er nok bra å være forberedt på det hvis man vil sette hoppene sine der. Vi har lært mye, og vurderer nå hva vi gjør til neste år.

Utstillingssesongen ble avsluttet med vår debut på Eliteskuet. Chloé oppførte seg eksemplarisk på transporten og viste seg langt bedre denne gangen enn forrige – selv om hun fortsatt blir litt paff og mister futten når hun kommer helt alene inn i ridehuset. Sterke underlår, velformet kryss, vakkert hode og meget rosende omtale av aktive bakbein i meget velbalansert trav og galopp. «Mycket bra trav för et hoppsto» kommenterte den svenske dommeren Christina Olsson, som dømte sammen med Guri Harr og Liv Borg. Det er stas med Eliteskue – men jeg (og flere) savner et større oppmøte. Det er dagsformen som rår, og personlig håper jeg flere finner veien til Eliteskuet neste år.

Om kort tid skal Chlóe ris inn helt forsiktig før hun får være unghest igjen. Tidlig i 2010 skal hun bedekkes, og min far og jeg skal bruke hele høsten og vinteren på å bestemme oss for hingst. Det er tross alt snart høysesong for kåringer med mange fristende unghingster. Vi er såkalte «fashion breeders» som satser på unge hingster framfor eldre – og det er vi stolte av.