– Femten år før alle andre

Dette innlegget ble publisert 17. oktober 2014 og innholdet kan være utdatert.

Zangersheide / Logo / Avlshest.no

Hvor ville ridehestavlen vært i dag uten Zangersheide?

Zangersheide har ikke alltid vært hva det er nå.  Det forteller Piet Raijmakers sr. – en levende legende innen sprangsporten. – Da jeg kom til Zangersheide var det ingenting, forteller han og sier at de hadde ca femten kårede hingster på stutteriet, som knapt ble brukt. Fem år senere bedekket de 1300 hopper.

Kunstig inseminering, røntgenbilder, embryotransplantasjon m.m. er takket været Zangersheides innsats, blitt en del av hverdagsrutinene. Forretningsidéen er basert på forskning og innovasjon, forteller Tom Lemmens, som er avlsansvarlig ved den belgiske hingstestasjonen. – Leon Melchior er kanskje den første som anerkjente at evner hang sammen med genetiske faktorer. Før dømte de store stambøkene hovedsakelig utifra eksteriør, ifølge Leo De Backer – dyrlegen som kom til Zangersheide i 1984. Takket være deres studier på mange unghester, ble det oppdaget revolusjonære funn om OCD og slik ble røntgen av unge hingster og hester nå en vanlig standard.

Ratina Z (foto: Ludger-Beerbaum.com)
Ratina Z (foto: Ludger-Beerbaum.com)

At Piet Raijmakers begynte å jobbe for Leon Melchior, var tilfeldig. – Leon hadde spurt meg flere ganger, men interessen hans vokste betraktelig etter jeg vant Benelux-mesterskapet ved Zangersheide. Ved premieutdelingen spurte han om stammen til hesten min, som jeg kunne gi ham uten å blunke. Han likte det, spesielt etter jeg fortalte ham at jeg kunne gi ham stamtavlen til alle hestene ved premieutdelingen.  Jeg var redd det ikke kom til å fungere med meg ogham –  en så sta person. Til slutt var det Leo De Backer som overbeviste meg. Og jeg må si at det har gått en kule varmt under flere diskusjoner. Men Leon hadde aldri et problem med andre meninger, han likte det. Å få motstand gjorde ham sterkere, og enda mer innstilt på å bevise at han hadde rett.

At Zangersheide ble egen stambok, var ikke utgangspunktet for Melchior, som egentlig ønsket å skape en egen divisjon under en annen stambok. – Men vi ble for store for Luxemburgs stambok, og det førte ikke frem med andre stambøker. Til slutt ble det egen stambok, som i realiteten var en nødvendighet siden Zangersheide hadde innført sitt eget avlsprogram.

Leon Melchior hadde mange friske ideer: Prisene måtte ned, hingstekåringen måtte endres og han ville fokusere på sportsprestasjoner i avlen. – Vi er en av få som tar leietauet av hoppene og føllene og viser dem løse. I sprangsporten er det galoppen som teller, ikke travet som du ser med en hest som mønstres, forteller Lemmens.

Les resten av artikkelen og lær mer om hva Zangersheide og Leon Melchior har gjort i henhold til kloning, innavl, DNA-forskning, inseminering og reproduksjon.