– Vi trenger nye stjerner

Dette innlegget ble publisert 28. november 2010 og innholdet kan være utdatert.

SWB-hingsten Bocelli er et lyspunkt i svensk avl, mener Kim Lundin.

Det sier Kim Lundin, som har skrevet for Tidningen Ridsport i en årrekke om avl og dressur.

Lundin har ingen bakgrunn som dommer eller oppdretter, men kommer med sine meninger som en tilskuer. Hos Eurodressage.com forteller hun om det sterke båndet som har vært mellom svensk avl og sporten. Svenske dressurryttere har konkurrert på SWB-hester og noen av de mest suksessfulle hingstene har deltatt på høyeste nivå i VM og OL. Jan Brink og Briar (e. Magini/Krocket) vant bruksprøven som 4-års og var et dressurtalent med sprangevner. Siden 1995 har han fått mer enn 600 avkom. Under OL i Athen i 2004 red det svenske laget for øvrig på tre hingster som var godkjente i SWB – Briar, Sack og Guiness. Laget tok en 6. plass og det var bra markedsføring for avlsorganisasjonen. Men så …

Ifølge rankinglistene til WBFSH sliter svensk dressuravl. Lundin sier at de stadig mottar grafer og diagrammer fra SWB om framgangen til avlen som stadig forbedres. Men det er ingen synlige beviser i sporten, skriver hun. Svenske lagryttere bruker nå hester fra andre avlsorganisasjoner. Noen SWB-hester konkurrerer imidlertid med utenlandske ryttere – blant annet under VM hvor to svenske hester deltok med rytter fra Norge (Cathrine Rasmussen og Orlando) og Israel.

Lundin trekker fram hingsten Bocelli (e. Don Schufro/Bernstein) som et lyspunkt. Problemet ligger i at det kun ligger ni SWB-hester blant de 25 beste på den nasjonale rankingen – og derfor er det ikke mange nok SWB-hester som blir ridd på et høyt nivå slik at man kan si noe om kvaliteten. Toppen på 25 representerer også den eldre generasjonen med hingster – Briar, Cortez og Warsteiner.

De fleste ryttere og fans av sporten bryr seg ikke om hvilket forbund hesten er registrert i hvis hesten har de riktige kvalitetene. Men for en avlsorganisasjon er det et mareritt å miste markedsføringen. Man kan snakke om tall og fremgang i avlen til et visst punkt, men det eneste som betyr noe er det som skjer på konkurransebanen.

Utfordringene for avlerne er enorme. I dag står de dressurorienterte avlerne for 40% av avlen. Cirka 1200 føll vil bli registrert neste år med dressurgener, mens 1700 vil ha spranggener. Tallene har minket med 20 prosent siden 2007. – SWB sier ofte at vi har supre forhold for avle hester – og ja, det er mye beiter i Sverige. Sverige er svært langt, i sør er det mange hestegårder men så snart du reiser nordover i landet er det mer enn 300 000 hester spredt over alt, skriver Lundin.

Den danske dommeren Poul Graugaard uttalte at kvaliteten på årets svenske føllårgang var bedre sammenlignet med 2007, men at hoppene fortsatt står litt tilbake på kvalitet. Med innflytelse fra ny, høy kvalitet gjennom utenlandske hingster har årgangen hatt framgang. Nå bør alle oppdrettere ta en nøye titt på hoppen sin – er hun god nok med tanke på benstilling, gangarter og arbeidsvilje?

I gjennomsnitt har den svenske avleren færre hopper sammenlignet med sine europeiske kolleger, noe som gjør avlen mer basert på følelser enn forretninger. Det er en forskjell om du er avhengig av produksjonsresultater for å leve som en profesjonell avler eller om du har glede av å ha føll. Å bli tilbydt en lav pris for produktet ditt er fornærmende i stedet for et tegn på dårlige tider – en holdning som må fjernes, skriver Lundin. – Get real and deal with it or leave the breeding business!

Har man kvalitetshester i dressur i Sverige? Ja, mener hun. – Men vi mangler synlige beviser på deres kvaliteter sammenlignet med andres konkurranseresultater fra utlandet. Hvis våre ryttere kan konkurrere med suksess på utenlandske hester kan de såvisst gjøre det på vårt oppdrett.

Lundin avslutter med å si at hun er en optimist. – Det kan jo ikke bli mye verre enn 11. plass på WBFSH-rankingen fra august 2010.

Hun påpeker også at en god hest ikke har noen farge, papirer eller forbundsmerke. Det er bare en god hest, og det er her min lidenskap ligger. Ingen grenser, ingen merkevare – bare kvalitetshester. Men Utopia er ikke innenfor rekkevidde, skriver Kim Lundin.

Dette er et utdrag fra artikkelen som ligger hos Eurodressage.com. Den kan leses i sin helhet her.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*