Gratulerer!

Du har bestemt deg for å sett føll på hoppen. Da er det noen viktige spørsmål du må stille deg selv – og som du kommer til å dra nytte av i framtiden.

Har hoppen min det som skal til? Er det riktig å avle på henne? Har hun et godt gemytt? Hvordan er hun å ri? Vil du viderebringe blodlinjene? Er hun i god fysisk form og riktig alder? Føllet vil ikke bare nedarve hingsten, men vel så mye av moren – om ikke mer, i forhold til miljø og temperament. Å stille like sterke krav til hoppa som til hingsten er derfor mye av nøkkelen til suksess. Et billig føll koster like mye som et dyrt føll.

Det skal være en veloverveid beslutning å avle på hoppa si. Når du har kommet så langt som at du har bestemt deg for en familieforøkelse, er det enda flere valg som skal tas. Det morsomste er nok å velge ut hingsten. Selve utvelgelsen fortjener omfanget av en hovedoppgave, men noen viktige punkter å huske på. Rent eksteriørmessig skal man tenke på at hingsten bør forsterke hoppas svake punkter. Har du en hoppe med lang rygg, bør du unngå hingster med det samme eksteriøret.

Dessuten bør du ta hensyn til gemytt, temperament og ridelighet. Dette er faktorer som er minst like viktige som eksteriøret. Oppsøk gjerne hingsten om det er mulig, eller søk på nettet for å finne ut hva andres erfaringer er. Finn gjerne avkom i salgsdatabaser – dessuten bør du lete opp eventuelle føllbeskrivelser i de respektive avlsforbund for å finne ut hvordan hingsten preger avkommene sine.

Det er også forskjellige måter å få hoppa drektig på. Den naturlige metoden er svært lite brukt i ridehestavlen av mange grunner – blant annet er det lite hygiensk og kan bidra til økt sirkulasjon av sykdommer, det er særdeles begrensende i forhold til avstander og ikke minst er det en større påkjenning for hingst, hoppe og hingsteholdere ettersom de er utsatt for større skaderisiko.

Med andre ord bør du ta hensyn til hvilken type kunstig inseminasjon du ønsker å benytte deg av. Fersk, kjøle- eller frossensæd? Fersk er å anbefale fordi den gir størst sjanse for drektighet, men avhenger av at hoppa er i nærheten ettersom den kun har levedyktighet på 2-3 timer. Kjølesæden blir oppbevart på 4 varmegrader og er levedyktig i minst 24 timer og tåler derfor en transporttid fra utlandet. Drektighetsprosenten er noe lavere enn ved bruk av fersk sæd.

Frossensæd er den mest gunstige for hingsteholderen av åpenbare grunner. Ved å oppbevare den ved 196 minusgrader er levedyktigheten svært lang, og det er derfor mulig å få føll etter døde hingster. Men – drektighetsprosenten er lavere enn ved bruk av fersk- og kjølesæd. Grunnen er simpelthen det at ikke all sæd tåler like godt å bli fryst, og insemineringstidspunktet er derfor helt avgjørende. Vil du vite mer om de ulike insemineringstypene, anbefales videoen til HorseHero.com på det varmeste. HorseHero.com har intervjuet Dr Chris Shepherd, som er avlsekspert på Willesley Equine Clinic. Følg med for flere artikler om oppdrett av ridehest i Norge.

Be the first to comment

Legg inn en kommentar